Evaluering av læremiddel

1. Evaluering av "Norge blir til" på Viten.no.
2. Vurdering av nettbaserte læringsopplegg
3. Disponering av ei oppgåve om IKT-baserte læremiddel, sjå under

Oppgåvene viser eit visst spenn i mitt kunnskapstilfang om emnet.

Oppgave 3. (som er eit utkast til eksamensoppgåve)

Hvordan kan IKT baserte læremidler generelt klassifiseres og analyseres? Gi en kort oversikt over læremidler og nevn én eller flere eksempler på hver kategori.

Til Sensor: I kurset har vi skilt mellom læremidler og kommunikasjons- hjelpemidler. Når det gjelder læremidler, har vi arbeidet med hypertekstlige, interaktive og adaptive medier. En forutsetter at begrepet 'pedagogisk merverdi' blir drøftet i oppgaven. Om deltakerne kommer med en annen (egen eller modifisert) modell for klassifisering, er dette i utgangspunktet også akseptabelt. Det må da vurderes om dette er en begrunnet og fornuftig inndeling.

1. Problemområde

Teknologien kan vera tenar for fleire pedagogiske syn på læring. Når vi skal vurdera pedagogiske program, kan vi difor ikkje lausriva det frå læringssyn.

Arvid Staupe sin kube kan brukast for å illustrera forhold mellom elevmendverknad og programvare

++ kommentarar kring denne

2. Pedagogisk innfallsvinkel

Vi kan, fritt etter Koschmann (1996), dela IKT-bruk i opplæringssamanheng i 4 paradigmern, dei tre første ligg under lenkja under:

2.1 Paradigmer

2.2 Vårt tiårs paradigme.

2.2.1 Læringsobjekt

programvare går ut på dato

programvare passar dårleg inn i forhold til læringsmål

det er gode moment i gamle program

2.2.2 Agentar

3 . Kva meirverdi kan ein få til undervisninga ved bruk av IKT-baserte læremiddel

Rationale for utviklingog bruk av IKT i ein læringssamanheng må vera at IKT-bruken skal gi meirverdi ut over det ein får i dei tradisjonelle lærekverktøy som tavle, bøker osv. Publisering av materiell på nettet kan ha lågare terskel og kan vera mindre utgifter med enn vanleg bokproduksjon. Distribusjonsproblemet vil også vera mindre. Men IKT som medium vert då berre brukt til å reprodusera gamle metodar. Med presentasjon av lærebøker på nett, vil ein kunna gjera rettingar og oppdateringar kontinuerleg. For brukaren vil det derimot vera vanskelegare å vita kva versjon av læreverket han skal halda seg til.

Bøker er i tillegg mykje betre eigna for å læra kvar ein vil og kor tid ein vil. Bokmerke og markering er også enklare enn det dagens teknologoi tillet.

3D:

Men ei bok er eit sekvensielt eller indeksert medium i 2D. Dette reduserer muligehten til framstilling av rørsle som kan vera grunnlag for visualisering av 3D. For elevar med dårleg utvikla evne til å oppfatta romlekamar framstilt i eit 2D format. Eks elektronikk-koplingsskjema. Erfringar viser at for elevar med gode slike evner, vil ikkje 3D-illusjonen ha noko positiv læringseffekt.

Animasjonar kva vera lettare å framstilla ved hjelp av IKT, men IKT som læringsinstans er ikkje einerådande for dette.

Simulering

Fleire stimuli innanfor same mediet

Støtte for samhandling og informasjonsinnhenting

4. Metodar for analyse

4.1 IKT-basert kategorisering

lineær/hyperstr

4.1 David Jonassen si kategorisering

I boka David Jonassen: "Computers as Mindtools for Schools: Engaging Critical Thinking", (sjå her)er det beskrive ei kategorisering av IKT-baserte læremiddel.

Vi kan oppsummera eit konstruktutivistisk læringsteoretisk syn med

• Kunnskap og meining er personleg og sosialt konstruert
• Det finst fleire perspektiv og oppfatningar av verda
• Meining er gitt ut frå ein interaksjon med eit miljø
• Kunnskap må forankrast i ein kontekst
• Kunnskap kan ikkje overførast, men konstruerast
• Tenking er distribuert ogt mediert av ein kultur, av dei mål og verktøy ein brukar

Og eit konstruktivistisk læringsmiljø vil vera

• Problembasert
• Kasusbasert
• Prosjektbasert

Korleis kan teknologien støtta konstruktiuv læring?

Læring gjennom konstruering…………………… Multimedia/hypermedia konstruksjon
Læring gjennom kommunikasjon………………. Computer-Supported Collaborativ Learning (CSCL)
Læring gjennom arbeid ……………………… Computer-Supported Colloborative Work (CSCW)
Læring gjennom undersøkelser………………… Informasjonssøking
Læring gjennom eksperimentering…………….. Virtuell Realitet (VR) og mikroverdener
Læring gjennom visualisering…………………… Videografiske verktøy
Læring gjennom refleksjon og representering… ”Tankeverktøy”

1. Multimedia/hypermedia konstruksjon
   Støtter læring gjennom produksjon av multimedia materiale (StorySpace)
   Ved å lage representasjoner av sin egen forståelse (elektronisk arbeidsbok)
2. Computer-Supported Collobarative Work
   Strukturering av gruppearbeids prosessen
   Beslutningsstøttesystemer (Answer Garden- databaser av ofte spurte spørsmål)
   Elektronisk konferanser (Netmeeting, Lotus Notes: integrert multimedia, e-mail, distribuert databaser)
   Delte arbeidsdokumenter
3. Computer-Supported Colloborative Learning (CSCL)
   Kunnskaps byggende miljøer
   Læring ved konversering
4. Informasjonssøking
   Artikulering av informasjons behov
   Søkestrategier
   Kildekritikk
   Triangulering
5. Videografiske verktøy
   2D-verktøy
   3-D verktøy
6. Virtuell Realitet (VR) og mikroverdener
   Undersøkelser av komplekse fenomener
   Modeller av verden (Modeling as Learning)
   Manipulering av parametere og variabler
7. Tankeverktøy
   Semantiske verktøy
   Dynamiske verktøy
   

4.2 Lars Vavik si kategorisering

5. Spesialiserte vs. opne verktøy

Skilje mellom verktøy og pedagiske program er ikkje alltid krystallklart. Eks kallar vi Word for eit verktøy, og det kan brukast i forskjellige pedagogiske samanhengar, eks prossessorientert skriving, presentasjon, arbeidsmappe osv. Eit pedagogisk program er retta inn mot ei læringsoppgåve.

Mindtools

Læringsporgram utvikla av instruksjonelle desginarar vert ofte markandsført som "vurdert" og "lærarsikra", og fjernar all meinigsfylt kontroll over læringsprosessen til elevar og til lærarar. Informasjonen/"kunnskapen" er lagra i teknologien. MindTools er kunskapskonstruksjonsvertøy som eleven lærer med og ikkje frå.

Vi kan dela Mindtools opp i følgjande kategoriar

• Semantisk organiseringsvertøy: Databasar, semantiske nettverk(relasjonar mellom objekt)
• dynamiske modelleringsverktøy: simulering: Rekneark og ekspertsystem, system modelling tools
• informasjonstolkingsverktøy: Søkemotorar, visualiseringsverktøy
• kunnsakpskonstruksjonsvertøy: Hypermedia(informasjonsnoder) brukt for konstruksjon av samanhengar
• konversasjons- og samarbeidsverktøy: (social construction of knowledge): Chat, MOO, e-post,

Eksempel på generelle program

• teksthandsaming
• presentasjonsverktøy: DW, PPT
• tenkekartverktøy:
• programmeringsverktøy: WinLOGO

6. Konklusjonar