Portalar og Standardar

Portalar

Læringsobjekt og standardar

Fritt etter Tore Hoel (2002)

Etter hvert ser det ut til at mange (bl.a. NLII) havner på David Wileys definisjon av læringsobjekter som jeg trukket fram tidligere. Et læringsobjekt er

any digital resource that can be reused to support learning. (Wiley 2002)

Standardiseringsorganisasjonen IEEE forsøker å frigjøre seg fra pedagogikken ved å definere læringsobjekter som
"any entity, digital or non-digital, which can be used, re-used or referenced during technology-supported learning". (LTSC 2002

IEEE Learning Technology Standards Committee (LTSC)

Advanced Distributed Learning (ADL) Initiative
Dette initiativet kommet i stand av det amerikanske forsvarsdepartementet som også står bak begrepet SCORM (Shareable Courseware Reference Model). The Sharable Content Object Reference Model (SCORM). Det definers slik
Web-based learning "Content Aggregation Model" and "Run-time Environment" for learning objects. At its simplest, it is a reference model that references a set of interrelated technical specifications and guidelines designed to meet DoD's high level requirements for Web-based learning content. These requirements include, but are not limited to, reusability, accessibility, durability and interoperability.
Hole om læringsobjekt:
føringer. Min interesse er å undersøke hvilke pedagogiske modeller som ligger under standardiseringsarbeidet, med spesielt fokus på den delen som vil påvirke teknologistøttet høgre utdanning. Det gjelder derfor å finne den "noden" i veven ovenfor som er mest pedagogisk ladet. Jeg tror læringsobjekter er denne noden.

Det er langt fram realiseringen av troserklæringen fra Tony Bates, som også blir sitert av NLII: “We believe that every citizen should be able to access the education and training that they need, at any time in their lives, and when and where they need it.” Først må tanken om samlinger av læringsobjekter slå rot. Man må overskride hindre som ligger i motivasjon, opphavsrett, det store arbeidet med å katalogisere ressursene osv

Vi kan etter gjennomgang av disse to eksemplene slå fast at læringsobjektenes granularitet vil være viktig å se nærmere på når vi skal undersøke de pedagogiske sidene ved standardisering av e-læring. Hvor finkornig skal et læringsobjekt være for å kunne nyttes innen ulike pedagogiske opplegg?

I følge Brannan-Ritland et.al. (2000) har man ennå ikke læringsobjektsystemer (LOS) som er basert på konstruktivistisk pedagogikk. Brannan-Ritland et.al. analyserer to eksempler på LOS, og slår fast at "these systems do not permit additional learner involvement beyond selection of a pre-configured instructional strategy." Dette står i motsetning til et konstruktivistisk syn der de lærende må aktivt ta del i læringsprosessen ved å konstruere meningsfull kunnskap (ofte av metakognitiv karakter) ut fra et komplekst (ill-defined) fagfelt, i stedet for bare å tilegne seg ferdige sett med ferdigheter som er spesifisert på forhånd.

Hole konkluderer:
Forsøk på å løsrive læringsobjektene fra den læringskontekst de opptrer i, ser ut til å låse hele bruken inne i en bestemt læringsmodell, nemlig den som er basert på instructional design.