Et ufullendt møte med det samiske Dette er et ikke helt vellykket forsøk på å beskrive en forskers møte - eller sammenstøt - med samiske miljøer. Forfatteren skal imidlertid ha ros for en kritisk holdning til prosjektet han var med på. Geir Grenersen: Ved forskningens grenser. Historien om et forskningsprosjekt i det samiske Nord-Norge Spartacus Forlag (2002)

Målsetningen med prosjektet som omtales i boken "var å dra i gang pedagogiske tiltak som kunne styrke samiske barns identitet i noen utvalgte samiske lokalsamfunn i Nordland og Sør-Troms". Prosjektet ble opprinnelig initiert av Nordlandsforskning i Bodø med tittelen "Oppvekstvilkår i samiske lokalsamfunn". Grenersen skriver at prosjektet "var tiltaksorientert, med en viss forskningsprofil." Denne forvirringen med å presentere boken som historien om et forskningsprosjekt, når det først og fremst er et tiltaksprosjekt, er ikke særlig heldig.

Det kan være et godt prinsipp for presentasjoner av samfunnsvitenskaplig forskning å starte med et overordnet problem, og så å sette lupen på det spesielle, for så sette det spesielle i sammenheng med den generelle, overordnede rammen. Innledingen til boken virker lovende i så måte.

Grenersen skriver at når "forskningen møter motstand, kan det i en del tilfeller forstås som en kamp om virkelighetsdefinisjoner". Og forskere "som studerer kultur og etnisitet, må i dag være villig til å gå inn i en dialog med sine forskningsobjekter (Š) Forskningsobjektene, informantene, kan ikke lenger sees som passive leverandører av informasjon. De vet hvilken betydning forskningen har, og de forholder seg aktivt til hvilke deler av egen kultur og historie som skal falle i hendene på forskeren, og hvordan denne kunnskapen skal kommuniseres videre". Dette er kanskje ikke veldig revolusjonerende tanker, men det setter i hvert fall standard for resten av boken. Men denne lovende åpningen lover mer en den kan holde.

Den første delen av boken er nærmest til å innfri forhåpningene. Her omtales de samiske organisasjonenes kamp for innflytelse på og overtagelse av prosjektet. Det er interessant å lese at langt ut på 1980-tallet satt Nordlandsforskning i gang et forskningsprosjekt på det samiske "uten noen erfaringer fra forskning i flerkulturelle områder" og at kontakten "med samiske organisasjoner før prosjektoppstart var tilfeldig." De aktuelle samiske samarbeidspartnerne ble heller ikke kontaktet før de leste og hørte om prosjektet i media. Det var kanskje ikke så rart at de protesterte?

Ved å stå løpet helt ut og så komme med generelle betraktninger, kunne dette blitt en spennende metodebok for og advarsel til naive antropologistudenter som ønsker å se nærmere på fremmede kulturer.

Moderne samfunnsforskere vil gjerne bruke seg selv som en del av forskingsprosjektet og ikke prøve å skjule seg selv bak objektivitetens narrespeil. Men Grenersen lykkes bare delvis i dette. Hans fortellinger blir ofte hengende i luften, uten at vi skjønner helt hvor han vil hen og hvordan det passer inn med andre skriverier på feltet. Dette preger de tre neste og siste delene av boken.

Boken avsluttes med at Grenersen resignerer og forlater hele prosjektet i1997, da det samtidig ble bevilget finansiering for ytterligere tre år. Forfatteren kunne derfor tatt seg bryet med å undersøke hvordan det gikk i løpet av de tre neste årene. Isteden avsluttes boken uten hverken konklusjon, oppsummering eller oppdatert beskrivelse av situasjonen.

For dem som ønsker å lese mer om samisk forskning og forskningsetikk, kan vi anbefale innleggene fra seminaret "Samisk forskning og forskningsetikk" i Tromsø 24.-25. mai, som vil bli å finne på www.etikkom.no.

Denne artikkelen er publisert i Forskningsetikk nr. 2 - 2002 og på De nasjonale forskningsetiske komiteers nettside