Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

For generelt om bistand

Knut G. Nustad: Gavens makt. Norsk utviklingshjelp som formynderskap
Pax Forlag (2003)

Nustad viser til at rike land – Norge inkludert– bruker ”godt styresett” (good governance) som både et mål i seg selv og som et middel for utvikling.

Menneskerettigheter, korrupsjon, fordeling av goder, utdanning og likestilling er sentrale begreper i dagens utviklingsdebatt. Nustad argumenterer for at dette fokuset fortrenger sammenhengen mellom vekst i rike land og underutvikling i fattige land – og det er med på å rette for mye oppmerksomhet mot interne forhold i de fattige landene.

”Gavens makt” er den femte utgivelsen fra den alternative maktutredningen, Makt- og globaliseringsutredningen. Det gjennomgående temaet for bokserien er hvordan vi organiserer verden gjennom språket og hvordan dette gir makt. I dette tilfellet er det språkbruken og diskusjonen om bistand som blir analysert.

Nustad skriver at det økte fokuset på de nevnte såkalte universelle verdiene gjeninnsetter de rike giverlandene som formyndere over de fattige landene. Årsakene til fattigdom forklares som svakhetstrekk ved styret i disse landene, og de må derfor reformeres og behandles ved hjelp av vestlig innsats. Det er nemlig fraværet av ”en europeisk idealstat” som er årsaken til mangel på utvikling.

Dette synes å være kjernepunktene i universitetslektorens argumentasjon. Men veien dit er alt for lang og kronglete. I løpet av 140 sider gjennomgår han norsk deltakelse i kolonisering av Den tredje verden, utviklingsteoriens historie, de første norske forsøkene på bistand på 1950-tallet og moderne bistandstenkning.

Til tross for detaljrikdom om enkelte bistandsprosjekter, generaliserer Nustad når han referer til den mer teoretiske bistandsdebatten. Ved å bygge opp mot en klar konklusjon, generaliserer han og utelater det som ikke passer inn mot denne konklusjonen.

Når han hevder at den gjeldende utviklingsdebatten fortrenger sammenhengen mellom vekst i rike land og underutvikling i fattige land, konstruerer han en enighet som ikke engang finnes innenfor Verdensbankens kontorer. Nustad ser helt bort fra debatten om u-landgjeld og kritikken av internasjonale handelsregimer og multinasjonale selskaper. Dette er en kritisk diskusjon som også de store norske bistandsorganisasjonene er engasjert i.

Nustad har gitt seg i kast med et spennende tema, men han er langt fra å fange dette inn på en god, oversiktlig eller provoserende måte. Iver B. Neuman har imidlertid skrevet et godt og informativt forord til boken, men ”norske utviklingsformyndere” vil neppe ta Neumans oppfordring om forholde seg til Nustads utfordringer fra den boken

For dem som har fulgt debatten om bistand de siste årene, er det ikke mye nytt å finne her. Og for dem som ønsker en kritisk og oppdatert innføring i bistandsteori, anbefaler jeg fortsatt Benedicte Bulls kapittel i Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling.

Denne anmeldelsen finnes også på Global.no