Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

Jesus som mem og forbilde

Andy Green ber oss ta et skritt tilbake og se på våre egne holdninger og verdier før vi kaster oss ut i vårt neste oppdrag. Og han mener Jesus kan være et godt forbilde – mem-lig!

Andy Green:
Effective Personal Communication Skills for Public Relations
Kogan Page (2006)
220 sider

Andy Green fremhever Jesus som eksempel på en virkelig suksessfull kommunikatør. Jesus brukte nemlig et lag av disipler og et ekspanderende nettverk, kombinert med ikoner, verdier og metaforer for å gjøre budskapet mem- og munn-til-munn-vennlig.

Budskaper som er memvennlig kjennetegnes ved at det har en lang levetid, lett forstålig og enkelt for andre å kopiere. At de er munn-til-munn-vennlige betyr at budskapet er enkelt for mottaker å fortelle videre til nye mottakere. Dermed kan budskapet spre seg fra én avsender, gjennom tolv disipler og ut til millioner av mennesker som forteller om det samme budskapet til nye mottakere hver eneste dag. ”Coca Cola is life”, ”Trygt kjapt og billig” og refrenger i populære sanger er eksempler på andre munn-til-munn-vennlige memer.

Men for å bli en like god kommunikatør som Jesus må vi starte med oss selv, vårt eget syn på verden, verdier og referanser og hvordan vi tror at andre forholder seg til det samme. Det er som Andy Green skriver: Hva enn du gjør eller sier vil bli misforstått på en eller annen måte. På samme måte som du vil missforstå hva du ser, oppfatter og hører, da utgangspunktet for kommunikasjonen kan være så forskjellig.

Fire sentrale egenskaper
Green identifiserer fire viktige egenskaper hos en informasjonsarbeider, gjennom det han kaller fire kvotienter:

1. intelligenskvotient (IQ)
2. emosjonskvotient (EQ)
3. visjonskvotient (VQ)
4. motstandskvotient (MQ)

Dine evner til å analysere, rasjonalisere og lagre kunnskap (IQ) er viktig, da fakta kan overbevise. Men det er selvsagt mer som skal til for å bli en god kommunikatør. Forståelse og oppfatninger er nemlig mer basert på følelser enn rene fakta. Emosjonskvotienten er definert som evnen til å fornemme, forstå og bruke kraften i følelser som en kilde til menneskelig energi, informasjon, tillitt, kreativitet og innflytelse. Det kan sette deg i stand til å få en bedre oversikt over utfordringer og se utover de opplagte logiske elementene. Åpenhet og samarbeid for å lette arbeidsprosessen er også en del av denne andre kvotienten.

Visjonskvotienten handler om evnen til å se for seg og sette opp mål som er spesifikke, målbare, oppnåelige, realistiske og passe ambisiøse med en klar tidshorisont. Men det er også viktig med innsats og stå-på-vilje (MQ) for å kunne nå de målene man har satt seg. Alle får tilbakeslag, men den fremragende kommunikatør står, i følge Green, om nødvendig opp mot vanskelige personer i vanskelige tema. Forfatteren skriver heldigvis noen sider senere at det å forandre mening ikke er en svakhet, men en kvalitet å akseptere at ny informasjon – gjennom aktiv lytting – kan føre til nye vurderinger. Som kommunikatør må du derfor identifisere dine egne, organisasjonens og mottakers overbevisninger, for å få et innsyn i både din egen å mottakergruppens mentale kart.

Overbevisende kroppspråk
Våre handlinger er uttrykk for våre verdier og overbevisninger. De reflekterer hvordan du føler, hva du liker og misliker og gir deg en pekepinn på hvordan du forholder deg til en oppgave. Informasjon alene forandrer derfor ikke handlinger. Green mener således at mye kommunikasjonsarbeid kommer til kort fordi det fokuseres kun på informasjon – og underliggende overbevisninger og verdier blir ofte oversett. En av de viktigste overbevisningene du har når du for eksempel skal presentere noe er at du som individuell kommunikator har rett til å gjøre dette overfor publikum. En overbevisning som gjenspeiler seg i ditt kroppspråk.

Green skriver at arroganse, suksess og tro på egne evner og allmakt – som kan føre til mangel på fleksibilitet og å høre på utfordrende råd – er en av hovedgrunnene til at infofolk har blitt holdt ute fra tilgang og innflytelse i organisasjoners styrerom. Det å identifisere potensielle trusler, negative understrømmer og negativ omdømme blir ofte satt til side av organisasjonens mentale tilstand. Green påpeker blant annet at mange blander sammen tomme banaliteter med verdier. En bedrifts mantra ”Vi setter kunden først” blir utfordret når det kan gå på bekostning av tapte inntekter. Hvis ikke bedriften er villig til å gå langt til fordel for kundene, bør de heller velge et annet budskap eller mem.

Nettverksbidrag
Etter at vi har tenkt gjennom hva vi står for, oppfordrer Green hos til å arbeide mer med å skape et personlig nettverk. Det viktigste rådet han gir oss i forhold til nettverksbygging, er å tenke gjennom hva vi kan gi til de menneskene vi møter – ikke omvendt ved å spørre etter hva personer rundt oss kan gi oss. Du må nemlig bli inkludert og godtatt, før du kan profitere på nettverket.

De første kapitlene av denne boken bør være interessant lesning for mange som arbeider med informasjon – både de som er nybegynner i faget og de mer erfarne som kanskje har kommet inn i et spor som de tror fungerer for de fleste problemstillinger og målgrupper. Andre del av boken – om memer og nettverk – er imidlertid ikke like fokusert som de første kapitelene gir forhåpninger om.

Trykt i Kommunikasjon nr. 1-2007