| Øystein L. Pedersen om media og globale spørsmål [Hjem] | Bøker om media |
|
Christine Calverts bok Skriv for nettet – kort og godt er usedvanlig vellykket. På 135 små lettleste sider får du med deg mange nyttige tips om det å kommunisere bedre på internett. Calvert har tatt utgangspunkt i hvordan folk leser først setningen på en side og så skummer gjennom resten av siden på jakt etter relevant informasjon. Leseren må derfor fanges ved hjelp av
Før du begynner å skrive må tenke gjennom hva du vil med det du skriver og hvem du henvender deg til. Calvert viser til at man bør se for seg en eller flere bestemte personer når man skriver. Kontroll Calvert ønsker også å
slå et slag for intranettet. Hun skriver at et godt og brukervennlig
intranett bidrar til å skape en arbeidsplass man er stolt av. Og de
ansatte er ofte bedriftens fremste verktøy i markedsføringen. Det siste kapittelet handler om design og layout. Her advarer Calvert om at gode ideer fra designere kan gå på bekostning av brukervenneligheten. Så noen råd om fargebruk, luft og bilder er viktig å ta med seg før man møter de kreative krefter. Mange eksempler God nettskriving er en ganske annerledes bok. Utgangspunktet er journalistikk på nettet. De to kapitelene (85 sider) med praktiske tips til nettjournalister omhandler mye av det samme som Calverts bok, uten at det er like konkret og oversiktlig. Dalen og Mjølhus starter med å sette et kritisk blikk på nettjournalistikken. De viser blant annet til at den umiddelbare muligheten til publisering gjør at de allmenne nettavisene i større grad konkurrerer om å være først ut med sine nyheter. Denne løpende deadlinen på nettet har også ført til at terskelen for hva som er en nyhet er blitt vesentlig lavere. I tillegg dreies ansvaret for kildekritikk fra journalisten over til leseren, som i større grad selv må vurdere om nyheten gir en riktig presentasjon av forløpet. God nettskriving omtaler også bruk av nettet som kilde, innføring i enkel programmering, redaktøransvar og hvordan man lager grafer og tabeller på nettsidene. På det journalistiske er Dalen og Mjølhus mer oppdatert enn Calvert. Mens den sistnevnte vil ha med svar på både hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan i ingressen, nøyer de to herrer seg kun med hvem, hva og hvor. Ikke helt på høydenDet Calvert skriver om pressemeldinger er heller ikke helt på høyden. Hun hevder at journalister ikke er interessert i ferdigtygde poenger og tilrettelagt informasjon fra bedrifter. Hvis det er Calverts erfaring, er jeg redd hun har tygd informasjonen på vegne av sine oppdragsgivere på feil måte. Men det virker ikke som Dalen og Mjølhus har fulgt godt nok med i forskningen på internettbruk. De hevder at folk føler at de kaster bort tiden dersom sidene blir for lange, og de råder oss til å dele opp sidene, med kun et poeng på hver side. Nyere forskning viser derimot at brukere er mer villig enn før til å bla nedover sidene, og de foretrekker lengre sider fremfor mange sider som er knyttet sammen med lenker. Det er, som Calvert skriver, ikke minst praktisk hvis de ønsker å skrive ut sidene på papir. Dette er alt i alt to gode bøker, hvor Calvert er et lite hestehode foran med sitt direkte og målrettede budskap i forhold til det å skrive på nettet. Trykt i Kommunikasjon nr. 4 - 2004 |
| oysteinlp@hivolda.no, tlf: 95 17 10 56 - 70 07 50 68 |