Enkle, digitale oppskrifter Denne boken inneholder enkle oppskrifter for å komme i gang med sosiale medier og andre digitale verktøy. Torben Nielsen og Steen K. Rasmussen: Journalistens digitale værktøyskasse. En praktisk guide til nye sociale medier Update (2010) 158 sider

For dem som lurer på hvordan man skal gå frem for å begynne å bruke sosiale medier, kan denne boken være en fin start. Her er praktiske innføringer i hvordan man kan komme i gang med å dele tekst og bilder ved hjelp av blogging, Facebook, Twitter og YouTube. I tillegg vises det til andre digitale verktøy for å overvåke nettet og lage kart til sine egne nettsider.

En rekke gratis tilbud blir presentert på en enkel måte. Ved hjelp av nyttige illustrasjoner og veiledende tekster gir boken en fin oversikt over noen av de mest populære digitale verktøyene som er tilgjengelig i dag. Som leser blir man ledet forsiktig gjennom gangen for å opprette twitterkonto, blogger og annet, slik at ingen skal falle av i de enkle forklaringene. Det er tatt utgangspunkt i en journalists hverdag, men verktøyene er minst like aktuelle for kommunikasjonsfolk.

Dette er altså en håndbok for å få et lite innblikk i ulike verktøy som kan være nyttig. Men spørsmålet om hva som er poenget med å bruke dette blir kun overflatisk vurdert. Hva vil man oppnå, hvem vil man nå og er sosiale medier den riktige kanalen? Forfatterne stiller selv disse spørsmålene for hvert av verktøyene, men dette blir kun meget overflatisk og ensidig vurdert. Svarene er heller ikke alltid like relevante for kommunikasjonsfolk.

Profesjonell sammenheng
Det blir vist til at Twitter først og fremst er et samtaleverktøy som gir mennesker, og ikke medier og organisasjoner, en stemme på nettet. Men samtidig er det nettopp det forfatterne av denne boken prøver å vise oss: hvordan journalister og delvis kommunikasjonsfolk kan bruke de nye verktøyene i en profesjonell sammenheng.

Det blir også vist til at Twitter kan brukes til å få tilbakemeldinger på om et utsagn kan bekreftes eller avkreftes. Journalister kan sjekke fakta, finne nyttige kilder, promovere sine historier og være i forkant av breaking-news og hva folk prater om. På samme måte kan kommunikasjonsfolk komme i kontakt med viktige målgrupper og få innblikk i hva de er opptatt av.
 

Overvåking

Å overvåke hva som skrives på nettet kan helt sikkert være interessant for mange organisasjoner. Online medieovervåking dreier seg om å få tak i hva som skrives på nettet om din organisasjon eller annet du kan være interessert i å vite. I boken brukes det plass på en dansk nettside, men forfatterne gir også eksempler internasjonale nettjenester, som for eksempel Google Alerts og Twitterfall.com. RSS News Feeds ligner på medieovervåking, men her rettes oppmerksomheten mot nettaviser som du selv velger ut.

Jeg tror det er lurt å vite hva man vil før man setter store ressurser inn på å bruke de nye mulighetene. Litt eksperimentering for å bli kjent med mulighetene kan likevel være lurt, før de store planene blir lagt. I Kommunikasjon nr. 3/2009 så jeg på tre bøker som diskuterer hva sosiale medier kan brukes til. I en av disse bøkene viser Joel Postman nettopp til at sosiale medier kan være nyttige verktøy for å fange opp informasjon som kan skape grunnlaget for bedre beslutninger i organisasjoner.

Naive forfattere
Som mange andre som skriver om de nye digitale mulighetene, viser også Nielsen og Rasmussen seg som nokså naive. Etter at de har gjennomgått de ulike virkemidlene, blir det påstått at nå kan alle være journalister. Og at vi aldri vil vende tilbake til en tid hvor de tradisjonelle mediene setter mediedagsorden.

Det er sikkert flere og flere som legger ut informasjon på nettet, men faktum er at den siste utviklingen har ført til at de store nyhetsbyråene har fått enda større makt over mediedagsorden enn tidligere. Med et større press på journalister som publiserer på nett, har kopieringen fra såkalte sikre kilder blitt enda mer utbredt enn før. Norske journalister har for eksempel enn sterk tendens til å bruke BBC, Guardian og New York Times som kilder for deres fortellinger. Samtidig dominerer Reuters og Associated Press det internasjonale nyhetsbildet sterkere enn før.

Et annet problem med boken er faren for at innholdet i boken må oppdateres hvert år. Dette er et felt hvor forandringene skjer raskt og et verktøy som er populært i dag kan være helt ute neste år. Samtidig finnes nok det meste av den informasjonen som her blir presentert i bokform også på det nettet. 

Ikke fullstendig oversikt
Hvis man ikke helt vet man skal søke etter og ikke kjenner til mulighetene, kan imidlertid denne boken gi en grei inngangsport til noen av de mulighetene som finnes i cyberspace. Men oversikten over verktøy er langt fra en fullstendig. Mange vil sikkert savne noe om Wikies og Flickr eller andre populære verktøy som også kan brukes av profesjonelle kommunikatører.

Publisert i Kommunikasjon nr. 3 - 2010