Nina Furu: Webkommunikasjon
2. utgave
IJ-forlaget (2006)
180 sider
Denne boken
forteller deg på en enkel og lettfattelig måte hvordan bedrifter
og organisasjoner kan oppnå sine målsetninger via nettsider. Som
forfatteren av denne boken skriver: Web er ikke et mål. Det er et
middel!
Men du har bare fem
sekunder på deg til å overbevise om at siden din er et nyttig
middel for brukerens målsetninger.
Halvparten av de som er innom organisasjoners nettsider forsvinner
nemlig ut igjen før det har gått fem sekunder. Et besøk på under
fem sekunder involverer ikke mye lesing og som regel ingen klikk.
Brukerne kommer inn på siden, gjør et raskt sveip og hvis de ikke
finner noe som ser lovende ut forsvinner de ut fra siden. Fure
kaller dette fenomenet avstøting.
Furu vil at vi skal
glemme tre-klikks-regelen, reglen om at alt skal finnes innenfor tre
klikks avstand. Brukerne vurderer ikke sidene våre etter om de
finner informasjonen de er ute etter ved tre klikk, men de gjør opp
sin mening om siden ved første øyekast på åpningssiden, før de
har startet klikkingen. Derfor må vi vise at vi er seriøse, vise
brukerne at de er innenfor målgruppen, tydeliggjøre hva nettstedet
kan brukes til og vise organisasjonens verdimessig ståsted på første
skjermbilde. Men dette bør ikke gjøres ved å fylle opp siden med
mye tekst. En slik grå vegg av tekst vil gjøre det umulig å
trenge inn i essensen ved første øyekast. Furu minner oss derfor
om at også bilder og illustrasjoner kan signalisere troverdighet,
seriøsitet, målgruppe, innhold og verdier.
Søker ikke seg selv
Med fem sekunder til rådighet, er det dumt å kaste bort muligheten
ved å starte med å kreve at brukeren definerer seg som for
eksempel Bedriftskunde
eller Privatkunde. Furu påpeker at inndeling mellom forskjellige målgrupper
er som regel internt motivert. Brukerne søker nemlig ikke etter seg
selv, men det de er ute etter – selvsagt!. Å fylle opp den mest iøynefallende
delen av skjermbildet med nokså tilfeldige nyhetssaker er heller
ikke nødvendigvis en god løsning.
Å velge noen bort
er en forutsetning for å tiltrekke seg en målgruppe, og det å våge
å være noe for noen heller enn å prøve å være alt for alle er
en viktig del av konseptutviklingen for web. Fure understreker at
nettsteder som forsøker å være alt for alle vil oppleve at færre
ser dette som et nettsted
som henvender seg spesielt til dem. Det dreier seg om å synliggjøre
hva man er, fremfor å skjule hva man ikke er.
Det som gjør at
brukerne forblir på nettstedet, er følelsen av å være på vei
mot noe de ønsker å finne. I boken finner vi mange gode råd om
hvordan vi kan fortelle brukerne ved hjelp av såkalte triggerord at
de er på rett vei. Triggerord kan være ord som brukerne selv
foretrekker å kalle det de er ute etter og ord som blir brukt til
å søke etter den aktuelle informasjonen. De gode triggerordene
beskriver det brukeren er ute etter, ikke brukeren selv.
Klargjør målsetningen
Men først råder Furu oss til å se på organisasjonens målsetninger,
for så å formulere en klar og konkret målsetning med nettstedet:
Ikke bare at vi ønsker å spre informasjon, men vi ønsker å spre
informasjon til x antall brukere – og ikke bare at vi ønsker å
selge via web, men ønsker å selge et visst antall varer per uke.
Når vi vet hva målsetningen
er, kan vi måle om den er oppnådd: Har vi så mye trafikk på
siden som vi håpet? Får vi så mange henvendelser fra kunder som
vi hadde regnet med? Selger vi så mye som vi hadde planlagt?
Men nettstedet skal
også fungere for brukeren. Det er nemlig en forutsetning for at
brukeren faktisk skal benytte det, som igjen er en forutsetning for
at nettstedet skal oppfylle de målene organisasjonen har med
webkommunikasjonen. Når det er sprik mellom vår målsetning og
brukernes ønsker, må vi derfor tilpasse oss brukeren, eventuelt
gradvis innføre nye tjenester og bruksmønstre knyttet opp mot
brukernes eksisterende ønsker og behov.
Det er nemlig, i følge
Furu, en uhyre krevende og dyr prosess å få brukeren til å
tilpasse seg organisasjonen. I stedet for å insistere på at
brukeren skal interessere seg for et bestemt innhold, er det bedre
å introdusere dette gradvis i tilknytning til innhold som brukeren
allerede er interessert i. I valget mellom det kjente og det ukjente
velger brukeren nemlig det de kjenner og allerede vet hvordan skal
betjenes.
God gjengivelse
Dette er bare noen av de mange gode rådene Furu gir om
webkommunikasjon i denne boken, som er gjennomført lettfattelig og
pedagogisk. I tillegg er gjengivelsene av illustrasjonene gode, i
motsetning til førsteutgaven. På 180 sider er det 80 opptrykk av
skjermbilder som illustrerer viktige poeng i teksten. Men fortsatt
viser forfatteren til ”Linjene er her synliggjort i rødt”, mens
illustrasjonen under er, som ellers i boken, i kun svart-hvitt. En
litt nøyere korrekturlesning kunne forlaget fortsatt også med hell
kostet på seg.
Jeg savner også en
mer gjennomført litteraturhenvisning i teksten. Når Furu viser til
statistikk fra ”mange firma- og organisasjonssnettsteder” som
viser at nyhetssakene på disse sidene blir lite klikket på, har
jeg lyst til å vite mer om dette. Hva slags statistikk er dette og
hvor kan jeg lese mer?
Men i det hele er
dette likevel en glimrende bok for dem som ønsker en innføring i
innhold og kommunikasjon på web. Men unngå førsteutgaven!
|