Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

Glimrende tekst i mislykket opptrykk

Nina Furu viser at hun kan kommunikasjon – både på web og i bokform. Men bokens mange, relevante illustrasjoner er oppsiktsvekkende dårlig gjengitt.

Denne boken forteller deg på en enkel og lettfattelig måte hvordan bedrifter og organisasjoner kan oppnå sine målsetninger via nettsider. Som forfatteren av denne boken skriver: Web er ikke et mål. Det er et middel!

Men du har bare fem sekunder på deg til å overbevise om at siden din er et nyttig middel for brukerens målsetninger. Halvparten av de som er innom organisasjoners nettsider forsvinner nemlig ut igjen før det har gått fem sekunder. Et besøk på under fem sekunder involverer ikke mye lesing og som regel ingen klikk. Brukerne kommer inn på siden, gjør et raskt sveip og hvis de ikke finner noe som ser lovende ut forsvinner de ut fra siden. Fure kaller dette fenomenet avstøting.

Furu vil at vi skal glemme tre-klikks-regelen, reglen om at alt skal finnes innenfor tre klikks avstand. Brukerne vurderer ikke sidene våre etter om de finner informasjonen de er ute etter ved tre klikk, men de gjør opp sin mening om siden ved første øyekast på åpningssiden, før de har startet klikkingen. Derfor må vi vise at vi er seriøse, vise brukerne at de er innenfor målgruppen, tydeliggjøre hva nettstedet kan brukes til og vise organisasjonens verdimessig ståsted på første skjermbilde. Men dette bør ikke gjøres ved å fylle opp siden med mye tekst. En slik grå vegg av tekst vil gjøre det umulig å trenge inn i essensen ved første øyekast. Furu minner oss derfor om at også bilder og illustrasjoner kan signalisere troverdighet, seriøsitet, målgruppe, innhold og verdier.

Søker ikke seg selv
Med fem sekunder til rådighet, er det dumt å kaste bort muligheten ved å starte med å kreve at brukeren definerer seg som for eksempel Bedriftskunde eller Privatkunde. Furu påpeker at inndeling mellom forskjellige målgrupper er som regel internt motivert. Brukerne søker nemlig ikke etter seg selv, men det de er ute etter – selvsagt!. Å fylle opp den mest iøynefallende delen av skjermbildet med nokså tilfeldige nyhetssaker er heller ikke nødvendigvis en god løsning.

Å velge noen bort er en forutsetning for å tiltrekke seg en målgruppe, og det å våge å være noe for noen heller enn å prøve å være alt for alle er en viktig del av konseptutviklingen for web. Fure understreker at nettsteder som forsøker å være alt for alle vil oppleve at færre ser dette som et  nettsted som henvender seg spesielt til dem. Det dreier seg om å synliggjøre hva man er, fremfor å skjule hva man ikke er.

Det som gjør at brukerne forblir på nettstedet, er følelsen av å være på vei mot noe de ønsker å finne. I boken finner vi mange gode råd om hvordan vi kan fortelle brukerne ved hjelp av såkalte triggerord at de er på rett vei. Triggerord kan være ord som brukerne selv foretrekker å kalle det de er ute etter og ord som blir brukt til å søke etter den aktuelle informasjonen. De gode triggerordene beskriver det brukeren er ute etter, ikke brukeren selv.

Klargjør målsetningen
Men først råder Furu oss til å se på organisasjonens målsetninger, for så å formulere en klar og konkret målsetning med nettstedet: Ikke bare at vi ønsker å spre informasjon, men vi ønsker å spre informasjon til x antall brukere – og ikke bare at vi ønsker å selge via web, men ønsker å selge et visst antall varer per uke.

Når vi vet hva målsetningen er, kan vi måle om den er oppnådd: Har vi så mye trafikk på siden som vi håpet? Får vi så mange henvendelser fra kunder som vi hadde regnet med? Selger vi så mye som vi hadde planlagt?

Men nettstedet skal også fungere for brukeren. Det er nemlig en forutsetning for at brukeren faktisk skal benytte det, som igjen er en forutsetning for at nettstedet skal oppfylle de målene organisasjonen har med webkommunikasjonen. Når det er sprik mellom vår målsetning og brukernes ønsker, må vi derfor tilpasse oss brukeren, eventuelt gradvis innføre nye tjenester og bruksmønstre knyttet opp mot brukernes eksisterende ønsker og behov.

Det er nemlig, i følge Furu, en uhyre krevende og dyr prosess å få brukeren til å tilpasse seg organisasjonen. I stedet for å insistere på at brukeren skal interessere seg for et bestemt innhold, er det bedre å introdusere dette gradvis i tilknytning til innhold som brukeren allerede er interessert i. I valget mellom det kjente og det ukjente velger brukeren nemlig det de kjenner og allerede vet hvordan skal betjenes.

Slapp gjengivelse
Dette er bare noen av de mange gode rådene Furu gir om webkommunikasjon i denne boken, som er gjennomført lettfattelig og pedagogisk. Men gjengivelsene av illustrasjonene er en skandale. Jeg kan ikke forstå hvorfor forlaget ikke har sendt hele opplaget tilbake til PowerPrint Norge AS i Steinkjer, for maken til slapp gjengivelse av skjermdumper er det lenge siden jeg har sett.

På 170 sider er det 80 opptrykk av skjermbilder som skal illustrere viktige poeng i teksten. Men disse avbildingene er så slørete at det er stort sett umulig å lese tekstene på dem, og dermed forsvinner også hensikten med de fleste av illustrasjonene. Det blir også litt komisk når forfatteren viser til ”Linjene er her synliggjort i rødt”, mens illustrasjonen under er, som ellers i boken, i kun svart-hvitt. En litt nøyere korrekturlesning kunne forlaget også med hell kostet på seg.

Jeg savner også en mer gjennomført litteraturhenvisning i teksten. Når Furu viser til statistikk fra ”mange firma- og organisasjonssnettsteder” som viser at nyhetssakene på disse sidene blir lite klikket på, har jeg lyst til å vite mer om dette. Hva slags statistikk er dette og hvor kan jeg lese mer?

Tapt sjanse
Forlaget har etter mitt skjønn skuslet bort en glimrende tekst og ødelagt sjansen for en usedvanlig god utgivelse. Å selge et feiltrykk for 230 kroner stykket er rett og slett ganske frekt. Men heldigvis finnes de fleste av denne bokens poenger på forfatterens nettside, www.nettredaktor.no.

Trykt i Kommunikasjon nr. 1/2006