Nina Furu: Webkommunikasjon
IJ-forlaget (2006)
171 sider
Denne boken forteller deg på en
enkel og lettfattelig måte hvordan bedrifter og organisasjoner kan
oppnå sine målsetninger via nettsider. Som forfatteren av denne
boken skriver: Web er ikke et mål. Det er et middel!
Men du har bare fem sekunder på deg til å overbevise om at siden
din er et nyttig middel for brukerens
målsetninger. Halvparten av de som er innom organisasjoners
nettsider forsvinner nemlig ut igjen før det har gått fem
sekunder. Et besøk på under fem sekunder involverer ikke mye
lesing og som regel ingen klikk. Brukerne kommer inn på siden, gjør
et raskt sveip og hvis de ikke finner noe som ser lovende ut
forsvinner de ut fra siden. Fure kaller dette fenomenet avstøting.
Furu vil at vi skal glemme
tre-klikks-regelen, reglen om at alt skal finnes innenfor tre klikks
avstand. Brukerne vurderer ikke sidene våre etter om de finner
informasjonen de er ute etter ved tre klikk, men de gjør opp sin
mening om siden ved første øyekast på åpningssiden, før de har
startet klikkingen. Derfor må vi vise at vi er seriøse, vise
brukerne at de er innenfor målgruppen, tydeliggjøre hva nettstedet
kan brukes til og vise organisasjonens verdimessig ståsted på første
skjermbilde. Men dette bør ikke gjøres ved å fylle opp siden med
mye tekst. En slik grå vegg av tekst vil gjøre det umulig å
trenge inn i essensen ved første øyekast. Furu minner oss derfor
om at også bilder og illustrasjoner kan signalisere troverdighet,
seriøsitet, målgruppe, innhold og verdier.
Søker ikke seg selv
Med fem sekunder til rådighet, er det dumt å kaste bort muligheten
ved å starte med å kreve at brukeren definerer seg som for
eksempel Bedriftskunde
eller Privatkunde. Furu påpeker at inndeling mellom forskjellige målgrupper
er som regel internt motivert. Brukerne søker nemlig ikke etter seg
selv, men det de er ute etter – selvsagt!. Å fylle opp den mest iøynefallende
delen av skjermbildet med nokså tilfeldige nyhetssaker er heller
ikke nødvendigvis en god løsning.
Å velge noen bort er en forutsetning
for å tiltrekke seg en målgruppe, og det å våge å være noe for
noen heller enn å prøve å være alt for alle er en viktig del av
konseptutviklingen for web. Fure understreker at nettsteder som forsøker
å være alt for alle vil oppleve at færre ser dette som et
nettsted som henvender seg spesielt til dem. Det dreier seg
om å synliggjøre hva man er, fremfor å skjule hva man ikke er.
Det som gjør at brukerne forblir på
nettstedet, er følelsen av å være på vei mot noe de ønsker å
finne. I boken finner vi mange gode råd om hvordan vi kan fortelle
brukerne ved hjelp av såkalte triggerord at de er på rett vei.
Triggerord kan være ord som brukerne selv foretrekker å kalle det
de er ute etter og ord som blir brukt til å søke etter den
aktuelle informasjonen. De gode triggerordene beskriver det brukeren
er ute etter, ikke brukeren selv.
Klargjør målsetningen
Men først råder Furu oss til å se på organisasjonens målsetninger,
for så å formulere en klar og konkret målsetning med nettstedet:
Ikke bare at vi ønsker å spre informasjon, men vi ønsker å spre
informasjon til x antall brukere – og ikke bare at vi ønsker å
selge via web, men ønsker å selge et visst antall varer per uke.
Når vi vet hva målsetningen er, kan
vi måle om den er oppnådd: Har vi så mye trafikk på siden som vi
håpet? Får vi så mange henvendelser fra kunder som vi hadde
regnet med? Selger vi så mye som vi hadde planlagt?
Men nettstedet skal også fungere for
brukeren. Det er nemlig en forutsetning for at brukeren faktisk skal
benytte det, som igjen er en forutsetning for at nettstedet skal
oppfylle de målene organisasjonen har med webkommunikasjonen. Når
det er sprik mellom vår målsetning og brukernes ønsker, må vi
derfor tilpasse oss brukeren, eventuelt gradvis innføre nye
tjenester og bruksmønstre knyttet opp mot brukernes eksisterende ønsker
og behov.
Det er nemlig, i følge Furu, en
uhyre krevende og dyr prosess å få brukeren til å tilpasse seg
organisasjonen. I stedet for å insistere på at brukeren skal
interessere seg for et bestemt innhold, er det bedre å introdusere
dette gradvis i tilknytning til innhold som brukeren allerede er
interessert i. I valget mellom det kjente og det ukjente velger
brukeren nemlig det de kjenner og allerede vet hvordan skal
betjenes.
Slapp gjengivelse
Dette er bare noen av de mange gode rådene Furu gir om
webkommunikasjon i denne boken, som er gjennomført lettfattelig og
pedagogisk. Men gjengivelsene av illustrasjonene er en skandale. Jeg
kan ikke forstå hvorfor forlaget ikke har sendt hele opplaget
tilbake til PowerPrint Norge AS i Steinkjer, for maken til slapp
gjengivelse av skjermdumper er det lenge siden jeg har sett.
På 170 sider er det 80 opptrykk av
skjermbilder som skal illustrere viktige poeng i teksten. Men disse
avbildingene er så slørete at det er stort sett umulig å lese
tekstene på dem, og dermed forsvinner også hensikten med de fleste
av illustrasjonene. Det blir også litt komisk når forfatteren
viser til ”Linjene er her synliggjort i rødt”, mens
illustrasjonen under er, som ellers i boken, i kun svart-hvitt. En
litt nøyere korrekturlesning kunne forlaget også med hell kostet på
seg.
Jeg savner også en mer gjennomført
litteraturhenvisning i teksten. Når Furu viser til statistikk fra
”mange firma- og organisasjonssnettsteder” som viser at
nyhetssakene på disse sidene blir lite klikket på, har jeg lyst
til å vite mer om dette. Hva slags statistikk er dette og hvor kan
jeg lese mer?
Tapt sjanse
Forlaget har etter mitt skjønn skuslet bort en glimrende tekst og
ødelagt sjansen for en usedvanlig god utgivelse. Å selge et
feiltrykk for 230 kroner stykket er rett og slett ganske frekt. Men
heldigvis finnes de fleste av denne bokens poenger på forfatterens
nettside, www.nettredaktor.no.
Trykt
i Kommunikasjon
nr. 1/2006
|