Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

Tvilsomme relasjoner
– en analyse av relasjonslinker i nettaviser

Side 100-110 i Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik: Journalistikk i en digital hverdag. Kristiansund: IJ-forlaget

Hypertekster i nettaviser gir publikum muligheter til å velge hvilken informasjon de skal forholde seg til. Denne muligheten har blitt fremhevet som en av de viktigste nyvinningene med internett som nyhetskanal. Det blir hevdet at adgangen til store informasjonsmengder kan gi leserne større kontroll over informasjonsinnsamlingen (Deuze 2003, Li 2006A/B), og massemedienes makt over sitt publikum er truet (Li 2006A:35).

En viktig del av lesernes muligheter til å velge er linker som gir dem anledning til å finne mer informasjon, utover det som er skrevet i en enkel nyhetsartikkel. Dette kapitlet bygger på en kritisk analyse og vurdering av disse relasjonslinkene i tre norske og to britiske nettaviser. Relasjonslinker er lenker som markerer at det finnes innhold som er relatert til den siden man leser nå, på en annen side (Fagerjord 2006:272). Jeg ser altså på hyperlinkene som følger enkelte artikler, bestemt av hvilket tema eller hendelse disse artiklene er en del av. Disse linkene er som regel satt opp i en liste ved siden av artiklene (se illustrasjon)[1].

Illustrasjon 1: Artikkelen ”1900 melkebruk truet” (VG Nett 19.12.05) har to linker til tidligere publiserte nyhetsartikler.

Ved hjelp av hyperlinker og hypertekster kan altså leserne av webaviser gis automatisk tilgang til ekstra informasjon. Dette skaper nye muligheter for journalister som arbeider online, ved at de kan sette aktuelle begivenheter inn i en ønsket kontekst. På Internett kan tilleggsinformasjon linkes fra den primære teksten til en annen side i den samme nettavisen eller til en annen webside. Denne muligheten kan løse to problemer journalister møter daglig. Det første er spørsmålet om hvor mye av gårsdagens begivenheter som skal gjentas i hver nyhetsartikkel, ved at journalistene kan linke til gårsdagens nyheter istedenfor å repetere bakgrunnen for historien. Den andre fordelen handler om alternative synspunkter, ved at det er mulig å inkludere kilder som er ekskludert i primærteksten på grunn av plasshensyn, ved hjelp av linker (Tremayne 2006:53).

Relasjonen mellom to tekster bygger på koherensen (sammenhengen) mellom tekstene, hvor koherens betegner de mekanismene som gjør teksten til en logisk enhet (Engebretsen 2001:173). Her er lesernes søking etter relevans sentralt, hvor relevans kan ses på som ”et av de mest grunnleggende prinsippene for meningsskaping overhodet” (Vagle, Sandvik, Svenning 1993:103). Relevans kan nemlig uttrykkes som en logisk sammenheng mellom den meningsenhet som er aktivert i øyeblikket, og de som er aktivert tidligere. Når vi ser på hypertekster er dette knyttet til sammenkoblingen av ulike tekstdeler ved hjelp av hyperlinker (Engebretsen 2001:173-176). Spørsmålet blir dermed om det er en logisk sammenheng mellom informasjonen i primærteksten og i den linkede artikkelen – om informasjonen i den linkede artikkelen er relevant for en leser som har forholdt seg til informasjonen i primærartikkelen.

I forbindelse med min PhD-avhandling om tilgang til nyheter i nettaviser har jeg gjort en analyse av relasjonslinkene i de tre mest brukte norske nettavisene (VG Nett, TV2 Nettavisen og Dagbladet.no) og de to mest brukte britiske nettavisene (BBC Online News og Guardian Unlimited[2]). Artiklene, hvor linkene er hentet, handler om debatten omkring Verdens handelsorganisasjons (WTO) ministermøte i desember 2005. Dette var en internasjonal politisk debatt som ble omtalt i alle de fem nevnte nettavisene, med et jevnt tilsig av artikler. Dette jevne tilsiget førte til at de aktuelle nettavisene hele tiden kunne linke tilbake til tidligere oppslag[3].

De til sammen 1 619 tekstene som kommer ut av primærtekstene og deres ulike linkede artikler, er vurdert i forhold til om de er koherente, og om de linkede tekstene er relevante for lesere som har forholdt seg til primærtekstene. Om de linkede artiklene er relevante, kan operasjonaliseres ved å se på om informasjonen i de linkede tekstene er relevante i forhold til henholdsvis tid (om den er oppdatert) og ny informasjon (om den gir utvidet forståelse).

I forhold til tid ser jeg på om informasjonen i de tillinkede artiklene er oppdatert på det tidspunktet primærartikkelen ble publisert. Jeg definerer utdatert informasjon – i motsetning til oppdatert – som opplysninger som ikke lenger er riktige i forhold til den virkeligheten som er beskrevet i primærartikkelen (eller i andre artikler i nettavisen), eller kommentarer til en situasjon som ikke lenger eksisterer, da verden har forandret seg slik som beskrevet i primærartikkelen (eller i andre artikler i nettavisen). Utdatert informasjon defineres som opplysninger som er rene faktiske feil (på det tidspunktet primærartikkelen ble publisert), slik som for eksempel at det ikke er kommet frem til en avtale i WTO-forhandlingene i Hongkong, når det sies det motsatte i en nyere artikkel.

For å se på hva som kan defineres som ny informasjon tar jeg utgangspunkt i Findahl og Höijer (1984:104) sin forstålighetsanalyse, hvor de fundamentale delene i nyhetsformidling defineres som involverte personer, årsaker og konsekvenser. Ut fra dette er informasjonen i de linkede artiklene relevant hvis den inneholder flere involverte personer eller forslag til nye årsaker eller konsekvenser som utfyller primærteksten. Dette er vurdert på en mest mulig liberal måte, slik at for eksempel tidligere hendelser kan være med på å forklare (årsak til) hendelsen i primærartikkelen.

Når det er tekst som ikke kan sies å være relevant i følge kriteriene ovenfor, kaller jeg dette hindringstekst når den kommer før relevant informasjon i en linket artikkel, da leseren må gjennom den ikke-relevante teksten for å finne noe som kan defineres relevant.

Det er to helt klare utfordringer som peker seg ut ved analyse av hypertekster. For det første finnes det ingen klart definert lesemåte på internett, hvor nettopp valgfrihet er et sentralt kjennetegn. For det andre kan sidene forandres over tid, de kan oppdateres, redigeres og fjernes. For å møte den sistnevnte utfordringen, er analysen av innholdet i de linkede artiklene gjort tettest mulig opp til publiseringen (og eventuelt oppdateringen) av hver enkelt primærartikkel. I forbindelse med den andre utfordringen med ulike lesemåter, påpeker Martin Engebretsen at en årsak til at visse hypertekster oppleves som uoversiktlige, er at lenker til en og samme side ”kan være forankret både internt i teksten og i separate lenkelister” (Engebretsen 2001:177), hvor tekstinterne linker oppfordrer leserne til å avslutte lesingen før hele teksten er lest. I min analyse er imidlertid alle relasjonslenkene og deres tilknyttede sider behandlet som semantiske helheter. Dermed blir det som Engebretsen (ibid.) påpeker, at i ”en slik modellering forutsettes det at leseren leser den enkelte node ferdig før hun følger en lenke til en annen node”[4].

Hyperlinkene kan deles inn på ulike måter for henholdsvis adgang (linken i primærteksten) og for ankomst (dit hyperlinkene fører leseren). I det videre skal vi se på mulige ankomststeder i forbindelse med relasjonslinker i nettaviser, før vi kommer tilbake til ulike former for adgang mot slutten av kapitlet.

Linker til gamle nyheter
Linker til tidligere publiserte nyhetssaker i samme nettavis er den mest vanlige formen for linking[5]. Dette er linker som fører leserne til de siste (nyeste) artiklene som omhandler det samme temaet som er omtalt i primærteksten. Artikkelen ”1900 melkebruk truet” (VG Nett 19.12.05) har for eksempel to linker til tidligere publiserte nyhetsartikler (se illustrasjon 1). Eksempel på koherens mellom tekstene er her når følgende er skrevet i primærteksten:

I WTO-forhandlingene ble det enighet om at eksportstøtten til landbruksprodukter skal bort innen 2013 (”1900 melkebruk truet”, VG Nett 19.12.05).

I den første linkede artikkelen er det mulig å finne en årsak til at det ble enighet om å fjerne eksportstøtten:

Gjennombruddet kom etter at delegatene til møtet ble enige om å fjerne alle eksportsubsidier på landbruksprodukter innen 2013, noe som har vært et viktig krav fra utviklingslandene (”WTO-landene enige om slutterklæring”, VG Nett 18.12.05).

Men det største problemet med linker som viser til nyhetssaker i samme nettavis, er at de ofte beskriver en situasjon som ikke lenger eksisterer. Samtidig kan det være vanskelig å se hva som fortsatt er aktuelt, og hva som har forandret seg etter at den linkede artikkelen ble publisert. Den andre linken fra ”1900 melkebruk truet” (VG Nett 19.12.05) fører leserne til artikkelen ”- Dette kan Norge leve med” (VG Nett 18.12.05), hvor blant annet Norges utenriksminister kommenterer avtalen. Men hans kommentarer gjenspeiler at artikkelen er skrevet før det var full aksept for avtalen, og det kan dermed skape tvil om han kommenterer det siste utkastet.

- Denne erklæringen er bedre enn ingen erklæring. Jeg tror det blir enighet, men fortsatt er det mange forhold som kan velte enigheten, sier Støre til NTB i Hongkong  ”- Dette kan Norge leve med”, VG Nett 18.12.05).

Når det finnes noe informasjon i de linkede artiklene som fortsatt er aktuell, finnes den som oftest i slutten av artiklene, etter mer eller mindre hindringstekst. Den aktuelle informasjonen er ofte bakgrunnsinformasjon for å forklare en nyhet, som holder seg lenger enn selve nyhetsoppdateringen, som blir fort utdatert. I mange tilfeller finnes den samme informasjonen – og til og med den samme teksten – i både primærartikkelen og den linkede artikkelen. Dette blir dermed hindringstekst i den linkede artikkelen.

Linker til bakgrunnsartikler og kommentarer
Både BBC Online News og Guardian Unlimited har linker fra nyhetsartikler til bakgrunnsartikler og kommentarer, mens det er et svært sjeldent fenomen i de norske nettavisene[6]. Dagbladet.no har riktignok en del kommentarstoff på sine sider, men dette er ikke linket tematisk opp fra tilsvarende nyhetsartikler. Alle BBCs bakgrunnsartikler og kommentarer er skrevet av folk innenfor BBC-systemet. Guardian Unlimited har også linker til kommentarer fra lesere, som ofte representerer interesseorganisasjoner. Dette gir et bredere perspektiv og flere alternative kilder enn hos BBC Online News, hvor kildene er avhengige av å slippe til i nyhetsartiklene for å nå frem.

Kommentarer fra personer i og utenfor redaksjonen har naturligvis ikke det samme nyhetspreget som nyhetsartikler, men de inneholder ulike forklaringer, årsaker og mulige konsekvenser av det som omtales i flere nyhetsoppslag om det samme temaet, når det er en nyhetsføljetong, slik som debatten rundt WTOs ministermøte. Dermed blir disse kommentarene ikke like fort utdatert som nyhetsartikler og inneholder derfor relativt sett mer relevant og oppdatert informasjon enn nyhetsartiklene – og kan brukes som relevant informasjon for en lengre periode, som linker fra en rekke nyhetsartikler.

Linker til andres førstesider
Ved å bruke eksterne linker har de som lager linken, ikke kontroll over hva slags tekst leserne møter i de linkede artiklene. Det er en tredjepart som har ansvar for å redigere den linkede teksten, og innholdet på ankomstsiden kan være avhengig av når leseren aktiverer linken fra primærteksten. Alle Guardian Unlimiteds linker til andre nettavisers nyhetssider går til førstesidene. Dermed møter leserne en tidsbestemt meny av de høyest prioriterte nyhetssakene på andre nettaviser, som ikke nødvendigvis har noe med primærteksten å gjøre.

Linker til organisasjoners førstesider er som regel mer relevante, da de ofte er knyttet opp til det som er omtalt i primærteksten, i form av kommentarer, forklaringer (årsaker) og mulige konsekvenser av det som omtales i primærartikkelen. Mange av disse linkene fører også leserne til organisasjoner som er brukt som kilder i primærartiklene. Alle disse nettsidene kan sies å være relevante og oppdaterte, da de gir leserne muligheter til å lese mer om de organisasjonene kildene representerer.

Annerledes var det imidlertid med mange av linkene til nettsider og organisasjoner som ikke prioriterte WTO-forhandlingene, slik som for eksempel EU-kommisjonens og Verdensbankens sider. På disse sidene var det vanskelig å finne noe stoff om WTO og noe som kan kobles til primærteksten.

Linker til andres nyhetsartikler
I linker til andre webavisers artikler oppstår ofte det samme problemet som med interne linker, da også disse linkede artiklene er skrevet før primærartikkelen. De kan dermed være utdaterte, og det er mye hindringstekst før det kommer noe ny informasjon.

Selv om primærartiklene blir oppdatert, blir relasjonslinkene deres svært sjelden oppdatert. Dermed kan de linkede artiklene bli utdaterte når primærartiklene har blitt oppdatert. Det blir ekstra tydelig når informasjonen i primærartikkelen viser til en linket artikkel som blir forsøkt oppdatert. Ved å linke til en pressemelding fra Reuters viser Dagbladet.no hvor de har fått informasjonen fra:

- Det er en generell følelse av frustrasjon og misnøye, sa Mauritanias handelsminister Madan Murlidhar Dulloo tidligere i dag til Reuters.
 Han signaliserer likevel at den såkalte ACP-gruppen ikke kommer til å stanse forslaget  (Dagbladet.no 18.12.05, kl. 13.04: ”WTO-landene nær enighet”).

Dagbladet.no oppdaterer sin artikkel og kaller den nå ”WTO-landene ble enige” (18.12.05, kl. 15.50) og informasjonen i forbindelse med linken blir også oppdatert:

- Det er en generell følelse av frustrasjon og misnøye, sa Mauritanias handelsminister Madan Murlidhar Dulloo tidligere i dag til Reuters.
 ACP-gruppen stanset likevel ikke forslaget  (”WTO-landene ble enige”, Dagbladet.no 18.12.05, kl. 15.50).

Dagbladet setter dermed en gammel uttalelse sammen med en ny realitet. Spørsmålet blir om det fortsatt er ”en generell følelse av frustrasjon og misnøye” hos Mauritanias handelsminister Madan Murlidhar etter at han og alle de andre delegatene har blitt enige om en avtale.

BBC Online News er den eneste av de fem undersøkte nettsidene som har linker som blir automatisk byttet ut i tilknytning til nyhetssaker. Fem linker blir oppdatert automatisk av en nyhetsgenerator, Newstracker, slik at det hele tiden er linker til oppdaterte nyheter fra andre engelskspråklige nyhetsmedier verden rundt. Newstracker søker og identifiserer innhold fra 4000 nyhetssider og relaterer dem til spesifikke artikler på BBC Online News, på lignende måte som Google News og Yahoo News. BBC Online News skriver selv på sin hjemmeside at disse linkene gir tilgang til mer detaljert informasjon, muligheten til å sammenligne kilder og kontrollere ulike perspektiver på den samme hendelsen[7].

Til tross for at BBCs redaksjon ikke har kontroll over hva som står i disse linkede artiklene, viser det seg likevel at disse artiklene gir mange relevante tekster med nye kilder og alternative vinklinger (med alternative årsaker og konsekvenser) fra nettaviser fra blant annet India, Pakistan, Sør-Korea og USA. Den raske oppdateringsfrekvensen (av linken) gjør at informasjonen i de linkede artiklene sjelden er utdaterte.

Adgang i liste
Navnene på relasjonslinkene i linkelistene ved siden av artiklene er de samme som overskriftene i de linkede artiklene. Disse overskriftene/linkene er i utgangspunktet skrevet for å fungere som en overskrift over en ingress eller sammen med et bilde. Problemet er at overskriften blir stående alene når den blir brukt som link. Ut fra linken, som enten er overskrifter eller navn på organisasjoner, er det stort sett umulig å vite hva slags type informasjon som finnes i den linkede artikkelen, eller om det finnes alternative kommentarer fra nye kilder eller eventuelle nye årsaker til og konsekvenser av det som er beskrevet i primærartikkelen[8].

Adgang i teksten
Når linken er plassert inni selve teksten, er dette gjort på to ulike måter: enten ved å bruke navnet på ankomststedet som navn på linken eller noe av innholdet i den linkede teksten som link. Her bruker Dagbladet.no nyhetsmediet som navnet på linken:

Over 40 mennesker ble skadet, blant de [sic] er fem politifolk og minst to personer skal være fraktet til sykehus, skriver VG Nett (Dagbladet.no 18.12.05: “Tåregass, pepperspray og vannkanoner”).

 Her er det uklart om linken går til VG Netts førsteside eller til en bestemt artikkel på VG Netts sider. Det er også uklart hva som er poenget med å klikke på denne linken. Hva slags tilleggsinformasjon vil man få ved å klikke på linken? De som klikker på linken, blir ført til en artikkel på VG Nett, som faktisk er mer oppdatert enn den på Dagbladet.no. VG Nett bruker i eksemplet nedenfor innholdet i den linkede artikkelen som link:

 I 1999 ble Bove kjent som anti-globaliseringsaktivist da han endevendte en McDonalds-restaurant nær hans hjem i Frankrike. Siden har han vært aktiv i en rekke anti-globalisering og anti-WTO-aksjoner, som for eksempel da hans tilhengere stanset Tour de France (”WTO-demonstranter i slåsskamp med politiet”, VG Nett 17.12.05).

Her er det tydeligere hva som befinner seg på den andre siden av linken. Det første linken fører sannsynligvis til en artikkel om en endevending av en McDonald’s-restaurant, den andre fører sannsynligvis til en artikkel om demonstranter som stopper sykkelløpet Tour de France. Begge antagelsene er riktige, selv om beskrivelsen av endevendingen av en McDonald’s-restaurant kun er en liten del av den første linkede artikkelen. Det er imidlertid ingen informasjon om når de linkede artiklene ble publisert, i motsetning til adgang i lister, hvor man kan anta at artiklene er enten de siste nye artiklene på lesertidspunktet eller de siste før primærteksten ble publisert. I eksemplet over er VG Netts linkede artikler publisert i 2000 og 2003[9].

Retoriske kvaliteter
Relasjonslinker innebærer at man kan henvise til tidligere internt publisert materiale eller eksternt til originale kilder. Linkene er en del av Internetts arkiveringsfunksjon, hvor man kan gjøre sidens eget materiale søkbart, men også bygge opp fortellinger på det arkiverte materialet i form av linker (Karlsson 2006:121).

Funn fra den aktuelle undersøkelsen viser at det er vanskelig for leseren å bygge opp koherente tekster ved å klikke seg inn på det arkiverte materialet som er gjort tilgjengelig i forbindelse med nyhetsartikler. Det er ofte vanskelig å se sammenhengen mellom artiklene, og mye av informasjonen i de linkede artiklene er utdatert, og leseren må gjennom mye hindringstekst. Leseren får ofte tilgang til de samme kildenes uttalelser på et tidligere tidspunkt, med de samme konfliktlinjene som er beskrevet i den primære teksten[10]. Den viktigste retoriske verdien til disse relasjonslinkene er dermed en bekreftelse på valg av vinkling, autoritative kilder og virkelighetsbeskrivelse i den primære teksten.

Det er imidlertid viktig å påpeke at analysen gjelder såkalte lange (planlagte) nyhetsdekninger, hvor det er et jevnt tilsig av nyheter om et bestemt tema, og dermed er det store sjanser for at de siste nyhetene kan være noen dager gamle. Ved korte nyheter, som katastrofer og store ulykker, hvor det er et raskt påfyll av nyheter innenfor en kort tidsperiode, er sjansen selvsagt mindre for at de siste (relaterte) nyhetene er mer enn noen timer gamle, og dermed sannsynligvis ikke like utdaterte. Dette blir langt på vei bekreftet i analysen av BBC News Onlines linker som blir byttet ut automatisk. Her er det ferske nyheter fra andre nettaviser, og analysen viser at disse innholder mye oppdatert og relevant informasjon.

Michael Karlsson (ibid.) viser til at publikum kan få innblikk i den journalistiske prosessen ved hjelp av (eksterne) linker til originalt materiale, som en del teoretikere har etterlyst (Kovach og Rosenstiehl 2007:93-96, Deuze 1999:383). Ved å sette opp relasjonslinker til organisasjoner som arbeider med det temaet som er omtalt i primærteksten, kan leseren studere hva disse mener om for eksempel WTO-forhandlingene og gå nærmere inn på fortolkningen til både WTOs sekretariat og forskjellige bistandsorganisasjoner. Disse eksterne linkene til organisasjoners nettsider er sammen med linker til kommentarer og bakgrunnsartikler med på å sette primærteksten inn i en kontekst.

På mange måter gir linkene inntrykk av valgfrihet, men når det kommer til å gjøre bevisste valg, er dette mer problematisk. For at leserne skal kunne ha større makt til å kunne velge nyheter på internett (jf. Deuze 2003, Li 2006), må de ha reelle muligheter til å gjøre bevisste valg. Men for at valgmulighetene skal kunne betegnes som bevisste og reelle, må de tas på grunnlag av tilstrekkelig informasjon om hva de ulike valgene fører til. Slik det ser ut i det undersøkte materialet, er ikke leserne tilbudt tilstrekkelig informasjon til å gjøre slike bevisste valg, da linkene i overveiende grad er kun overskriftene i de linkede artiklene eller navnet på organisasjonen som står bak den linkede siden. Så selv om det i mange tilfeller finnes relevant informasjon i de linkede tekstene, er det som regel vanskelig for leserne å velge seg frem til ønskede, koherente tekster ved hjelp av relasjonslinkene i nettavisene.

Litteratur

Deuze, Mark (1999): “Journalism and the Web. An analysis of skills and standards in an online environment”, i Gazette, volume 61(5)

Deuze, Mark (2003): “The web and its journalism: considering the consequences of different type of news media online” i New media & society 2003

Engebretsen, Martin (2001): Nyheten som hypertekst. Tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forlaget

Engebretsen, Martin (2002): Å skrive for skjermen. En innføring i nettjournalistikk. Kristiansund: IJ-forlaget

Fagerjord, Anders (2006): ”Frihet. TV 2 på nett”, side 263-283 i Gunn Sara Enli, Trine Syvertsen og Susanne Østby Sæther (red.): Et hjem for oss – et hjem for deg? Analyser av TV 2. 2. utgave. Kristiansand: IJ-forlaget

Findahl, Olle og Birgitta Höijer (1984): Begriplighetsanalys : en forskningsgenomgång och en tillämpning på nyhetsinslag i radio och TV. Lund: Studentlitteratur

Karlsson, Michael (2006): Nätjournalistik – En explorative fallstudie av digitale mediers karaktärsdrag på fyra nyhetssajter. Avhandling for PhD-graden. Lund : Avdelningen för medie- och kommunikationsvetenskap, Lunds universitet

Kovach, Bill & Tom Rosenstiehl (2007): The elements of journalism. What newspeople should know and the public should expect. 2. utgave. New York: Crown Publishers

Li, Xigen (2006): “News retrieval efficiency”, side 65-80 i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium. Mahwah: New Jersey

Tremayne, Mark (2006): “Applying Network Theory to the Use of External Links on News Web Sites”, side 49-64 i Xigen Li (red.): Internet Newspapers. The Making of a Mainstream Medium. Mahwah: New Jersey

Vagle, Wenche, Margareth Sandvik og Jan Svenning (1993): Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Bergen: J.W. Cappelens forlag