Økonom
med nobelpris
Vår største sosialøkonom skulle egentlig blitt gullsmed. Ragnar
Frischs mor lokket ham til universitetet, og i 1969 ble han tildelt
den første nobelprisen i økonomi.
Portrett av Ragnar
Frischs for Forskning.no
18.08.04
|
 |
En
medisinsk pioner
Han var den første som avla
doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en
foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen
av sinnslidende.
Portrett av Fredrik Holst for Forskning.no
18.08.04
|
 |
Et
foreldet utdanningssystem
Karriere i dag dreier seg rundt fleksibilitet, individuell
utvikling og risikoen for å ta gale valg. Professor Johanna Wyn fra Australia mener derfor at vårt
utdanningssystem har gått ut på dato.
Intervju med Johanna
Wyn og Kåre Heggen for Forskning.no
14.08.04
|
 |
Media for de kjøpesterke
Akademikere kritiserer de kommersielle radio- og tv-kanalene for å
snike seg unna sine forpliktelser som allmennkringkastere. Når de
kjøpesterke er den viktigste målgruppen, blir enkeltgrupper
oversett.
Intervju med Katarina Graffman og Gunn Sara Enli i
Apollon 4-2003
|
|
I det sørlige Afrika fungerer ferskvannsfiske som et
sikkerhetsnett for tusenvis av fattige folk i dårlige tider - slik
det gjorde i Norge på 1800-tallet. Et tverrfaglig forskningsprosjekt
har sett nærmere på ferskvannsfisket i Malawi, Zambia og Zimbabwe.
Hovedkonklusjonen er at dette fisket fungerer best uten for mye
innblanding og modernisering.
Intervju med Eyolf Jul-Larsen for Forskning.no
01.10.03
|
 |
Språklig
frislipp i NRK
Økt
toleranse for dialekter og profesjonalisering av journalistyrket har ført
til et frislipp av språklige nynorskvarianter i NRK.
-
Journalistene i NRK var flinkere til å følge den nynorske
språknormen tidligere, sier språkforsker Jon Peder Vestad ved
Høgskulen i Volda.
Intervju
med Jon Peder Vestad for Forskning.no
29.08.03
|
|
- Når det foregår en debatt i offentligheten
om en gruppe i samfunnet, slår det rett inn i livet til disse
menneskene, sier professor Kjersti Ericsson (bildet til høyre) ved
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.
Intervju med Kjersti Ericsson for Forskning.no
28.05.03
|
 |
-
tter år
med forsøk på å kurere de gale i lukkede institusjoner, skal nå
mennesker med alvorlige psykiske lidelser integreres i samfunnet. De
store institusjonene bygges ned, og ansvaret for oppfølging overlates
til kommunene.
Intervju med Tor-Johan Ekeland for Forskning.no
20.05.03
|
 |
Varmere klima kan frigjøre tonnevis med metangass fra den
arktiske tundraen. Denne nedfrossede gassen er samtidig en effektiv
klimagass, som kan gi oss enda varmere temperaturer - som igjen vil
frigjøre mer metangass.
Intervju med Rolf Anker Ims for forskning.no
10.12.02
|
Usikre lojalitetsbånd mellom ledende politikere og de som
forvalter naturen i Sørøst-Asia fører til kortsiktig utnyttelse
av ressursene. Forsker Sjur Kasa sier at det viktigste resultatet av
nedhugging av regnskogen i Indonesia, er at landets økonomi blir
svekket på lang sikt.
Intervju med Sjur Kasa og Morten Bøås (bildet til høyre) for forskning.no
10.10.02
En tidligere versjon av denne artikkelen sto i CapLex
og Apollon
nr. 1 - 1998
|
 |
I en ny rapport fra Forskningsrådet blir det fremhevet at miljø-
og utviklingsagendaen er drevet fra hverandre etter toppmøtet for
miljø og utvikling i Rio for ti år siden – både politisk og i
forskningsverden.
Intervju med Gunnar Sørbø for forskning.no
22.08.02
|
Mangelfull
medisinsk forskning
Leger Uten Grenser gir noe av ansvaret for verdens elendighet
til medisinske forskere. Internasjonal president Morten Rostrup mener at forskerne
har et etisk ansvar for at det utvikles medisiner - også mot
sykdommer som rammer kun de fattige.
Intervju med Morten Rostrup (bildet)
i Forskningsetikk
nr. 2 - 2002
|
 |
Sykelig
mye informasjon
HELSE: Informasjon og fokus på helse og sykdommer kan skape
usikkerhet og unødvendig bekymringer hos både friske og syke
mennesker, mener Stefán Hjörlefsson ved Institutt for
samfunnsmedisin i Bergen.
Intervju med Stefán Hjörlefsson
for Klassekampen 25.04.02
|
Med
krig i bagasjen
Psykologer
som arbeider med flyktninger fremhever at vi må lytte til dem som
utøver vold. Også barn som har opplevd krig må slippes frem, slik
at de kan komme ut med sin historie.
Intervju med Magne Raudalen og Per Isdahl i Samora
nr. 6 - 2002
|
Europa
sviktet Afrika - igjen
De endelige dokumentene fra FN-konferansen mot rasisme er nesten
identiske med EU sine opprinnelige posisjoner.
Oppsummering av FN-konferansen mot rasisme i Klassekampen
september 2001
|
Steile fronter i forhold til slavehandel
og kolonialisering:
- Ubrukelig
forslag fra EU
EU har kommet med et forslag om hvordan historisk slavedrift og
kolonialisering skal omtales i erklæringen fra FN-konferansen mot
rasisme. Representanter for afrikanske land har kalt forslaget for
"ubrukelig som grunnlag for videre forhandlinger".
Reportasje fra FN-konferansen mot rasisme i Klassekampen august
2001
|
Israels
politikk splitter FN
USA tar avstand fra kritikk av Israel på FN konferansen mot
rasisme.
Reportasje fra FN-konferansen mot rasisme i Klassekampen 28.
august 2001
|
Skuffet
over Norges innsats mot rasisme
- Norge har holdt en usedvanlig lav profil foran FN-konferansen
mot rasisme, sier Beate Slydal, politisk rådgiver i Amnesty
International. I dag starter det tredje og siste forberedelsesmøtet
før selve konferansen i Sør-Afrika i september.
Reportasje fra den siste
forberedelseskonferansen i Genève for FN-konferansen mot rasisme i
Klassekampen august 2001
|
Roma-folkets
kamp for anerkjennelse
- I dag er det ingen som representerer Roma-folket i
internasjonale fora, sier Delia Grigore fra Roma-senteret for
offentlig politikk Aven Amentza i Romania. Hun fremhever at de
som er utsatt for rasistiske holdninger må delta i
beslutningsprosesser –
både lokalt og internasjonalt.
Intervju med Delia
Grigore for Klassekampen mai 2001
|
NGOene
utelates
Forberedelsesmøtene til FN-konferansen mot rasisme vil
fortsette i lukkede rom med begrenset deltakelse neste uke. Dermed
er NGOene utelatt fra de videre forhandlingene.
Reportasje fra forberedelseskonferanse i Genève for
FN-konferansen mot rasisme i Klassekampen mars 2001
|
Uenighet
om Israel
Debatten om Israels overgrep mot palestinerne hindret enighet i
forhandlingene før FN-konferansen mot rasisme.
Reportasje fra forberedelseskonferanse i Genève for
FN-konferansen mot rasisme i Klassekampen mars 2001
|
Manglende
etisk refleksjon blant forskere
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at
bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og
universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ
og saklig debatt.
Intervju med Lene
Bomann-Larsen for Apollon
nr. 3 - 1998
|
 |
Fra
intellektuelt symbol til idioti
I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking
opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemplet som
kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin
doktoravhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i
Norge.
Intervju med Karl Erik Lund for Apollon
nr. 6 - 1996
|
Etterlyser
oppdaterte humanister
- Humanister har en tendens til å komme med gammelt nytt
innenfor medieforskningen, sier medieforsker Anita Werner.
- Generelt har samfunnsvitere mer greie på hva humanister har forsket
på, enn omvendt. Når
humanister presenterer nye ideer og begreper, er dette ofte kjente
ting for samfunnsvitere, men i en ny innpakning.
Portrettintervju i Apollon
nr. 4/5 - 1996
|
 |
Med
grep om islam
Når vi utestenger muslimene fra samfunnet, fører vi dem inn i
ekstremistiske grupper. Med avdempet stemme og konservativt språk
advarer førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kultur- og
samfunnsfag oss mot rasismen og den ensidige stemplingen av
innvandrere fra den muslimske verden.
Portrettintervju i Apollon
3 - 1996
|
 |
Forsikret
av gentester
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape
problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan
frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Intervju med Per Sandberg for Apollon
nr. 2 - 1996 - English
version
|
Våre
mangelfulle gener
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante
muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre.
Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på
at genene bestemmer over våre liv.
Intervju med Iver
Mysterud og Ingunn Moser for Apollon
nr. 2 - 1996
|
Genforskningens
problematiske arv
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med
tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk
etikk mener derimot at det er viktig å se skillet mellom individuell
frihet og et statlig, nazistisk program.
Intervju med Per Sandberg for Apollon
nr. 1 - 1996
|
Tvilsomme
tall
Et tallmateriale blir ofte vurdert som om det gir et objektivt
svar på kompliserte problemer. Statistiker Erik Bølviken advarer oss
mot å stole for mye på tallfestet informasjon.
Intervju med Erik Bølviken for Apollon
nr. 6 -1995
|
 |
Statistikk
forandrer reglene
Statistiske beregninger er hovedargumentet for at skøytesprinterne
må gå en ekstra 500-meter.
Intervju med Nils Lid Hjort for Apollon
nr. 6 - 1995
|
På vei
mot de 20
Det er ikke mange pensjonister
som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med
Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A.
Wyller standhaftig mot nye mål.
Portrettintervju i Apollon
nr. 4/5 - 1995
|
 |