Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemplet som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktoravhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.

­ Hvilke merker du røyker, hvem du gjør det sammen med og når du gjør det, har stor symbolsk betydning. Den mest effektive måten å hindre folk å røyke på, er derfor å avsymbolisere røykingen, sier Lund.

Pionerene
Våre endrede oppfatninger av røykere støtter opp om det offisielle ønsket om å redusere folks tobakkssug. I begynnelsen av vårt århundre symboliserte røyking noe ganske annet enn i dag.

­ Trendsetterne for sigarettrøyking var unge, urbane, velutdannede menn, født før århundreskiftet. I sine sosiale posisjoner hadde de en stor omgangskrets og var kosmopolitisk orienterte. Dermed var det lett for dem å ta opp nye vaner fra inn- og utland. Deres sosioøkonomiske status gjorde dem til effektive modeller for læring, forteller Lund.

I Christian Krohgs og Edvard Munchs portretter var sigaretten ofte med når handlekraftige menn i de høyere sosiale lag ble avbildet. Erling Falck, leder i den venstreorienterte bevegelsen Mot Dag, røykte tyrkiske Medina-sigaretter for å gi et anti-imperialistisk signal. I det private røykte han imidlertid britiske sigaretter. Gjennom reklame ble røyking framstilt som helsefremmende og moderne.

­ Lavere priser og påvirkning fra reklame og trendsettere var med på å spre sigarettrøyking til andre sosiale lag, sier Lund. Midt på 1950-tallet var det for første gang like mange menn med lav som med høy utdanning som røykte i Norge.

­ Kjendiser og politikere reklamerte for sigarettrøyking, og 75 prosent av alle menn mellom 16 og 74 år røykte. Dette fikk C.J. Hambro til å klage sin nød. I en stortingsdebatt tilsto han at han følte seg som en mistilpasset avviker blant sine røykende kolleger.

Kvinnenes inntog
Rundt århundreskiftet var røyking en normovertredende atferd som, særlig for kvinner, signaliserte uanstendighet og promiskuitet. Det var udannet, simpelt og vulgært å røyke.

­ De første kvinnene som begynte å røyke i starten av århundret, demonstrerte mot normer som gikk imot fri utfoldelse for kvinner. Normer som sa klart fra at røyking blant kvinner var en vederstyggelighet. Oda Krohg og Dagny Juel er klassiske eksempler fra bohemmiljøene som markerte sin uavhengighet ved å røyke. De tidlige reklamekampanjene i 1920-årene ga tydelige signaler om en begynnende nedbryting av de sosiale tabuene omkring kvinners omgang med sigaretter. Sammen med charleston, kort hår, korte skjørt, leppestift og neglelakk ble sigaretten mote og et symbol på den moderne kvinnen, forteller Lund.

I løpet av 2. verdenskrig økte antall kvinner som røykte vesentlig.

­ Kvinnene måtte gå ut i arbeidslivet. Her var mannlige, røykende kolleger modeller. Mange kvinner mistet mye av sin kristne tro, noe som også har stor betydning for røykevaner, hevder han.

Fra midten av 1950-tallet og fram til i dag har vi hatt en jevn tilbakegang i andelen røykere i befolkningen. Unntaket er siste halvdel av 1960-tallet.

­ 1960-tallets kvinnebevegelse og -frigjøring var på mange måter en gjentakelse av trenden fra begynnelsen av århundret, ved at kvinner ønsket å vise uavhengighet og frihet. Vi fikk dermed igjen en økning i antall kvinner som røykte.

Skadevirkningene
På 1950-tallet ble tobakksindustriens reklamekampanjer møtt med høylytte motargumenter.

­ De første vitenskapelige undersøkelsene som bekreftet at røyking var helseskadelig, kom på slutten av 1950-tallet. I løpet av det neste tiåret ble undersøkelsene slått stort opp i mediene i USA. Oppslagene fikk betydelige konsekvenser for folks oppfatninger av røyking. Aksjene på tobakksfirmaer gikk kraftig ned, og New York-børsen ble stengt for en periode. De mest pessimistiske ­ eller skal vi si optimistiske ­ mente at tobakksfirmaene ville overleve i kun fem år på grunn av helseadvarslene. Men tobakksindustrien hadde sine motstrategier for å kompensere for den negative fokuseringen. Støtte til positivt innstilte forskere og organisasjoner som arbeider mot røykerestriksjoner, er noen av de mange metodene de har brukt og fortsatt bruker, sier Lund. Han understreker at forskning som er sponset av tobakksindustrien har en tendens til å komme fram til resultater som strider med annen forskning.

­ Vil det si at all forskning som er sponset av tobakksindustrien bør avfeies som propaganda?

­ Nei, man må se på innholdet i forskningen. Det nordamerikanske National Institute of Health har gått igjennom et stort antall undersøkelser foretatt av folk som er støttet av tobakksindustrien. Det viser seg at konklusjonene i mange av disse undersøkelsene ikke stemmer overens med datamaterialet som blir presentert. Tobakksindustrien arbeider også bevisst med hvordan folk skal oppfatte røyking og hva det skal symbolisere. De betaler filmindustrien for å legge inn strategiske røykescener i blant annet filmer med James Bond og Superman. Popmusikere tar seg godt betalt for å reklamere for forskjellige typer tobakk. På en konsert med Madonna i Thailand kom publikum gratis inn hvis de hadde med seg en kartong med røyk av merket Salem.

­ Den norske kreftforening har sponset din doktoravhandling.

­ I forordet innrømmer jeg åpent at jeg tar stilling for helsesiden og mot tobakken. Dessuten handler min avhandling kun om tobakkens historie i Norge og dens framvekst og tilbakegang.

Røykekampanjer
Antirøykekampanjene i Norge har vist tre hovedtendenser:

På 1960-tallet ble informasjon om helseskadene brukt for å holde folk tobakksfrie.

­ Dette var skolebaserte aksjoner som skulle få ungdommen til å ta til vettet. De hadde liten effekt, forteller Lund.

På 1970-tallet ble det utviklet metoder som tok mer hensyn til følelsesmessige forhold hos målgruppen. Med utgangspunkt i at det ble antatt at potensielle røykere hadde dårlig selvtillit og var skoletapere, ble det utviklet strategier for å gi dem bedre selvfølelse og styrke deres evner til å kommunisere.

Det neste tiåret ble preget av tankegangen om at press og påvirkning fra de nære sosiale forbindelsene var avgjørende. Den enkelte skulle derfor lære seg å motstå press fra venner og kjente.

­ Ingen av disse metodene var spesielt vellykkede. Nyere sosialpsykologisk forskning har vist at likhet i venners røykevaner like ofte er et resultat av valg av venner, som av gjensidig påvirkning. Hvis det ikke er godtatt å røyke i omgangskretsen, vil sannsynligvis en røyker finne seg andre venner som godtar røyking. Vi velger ofte venner som likner på oss selv.

Informasjon og utdanning
Lund mener at de som slutter å røyke på grunn av informasjon, stort sett har høy utdanning.

­ For folk med lavere utdanning er det priser og konkrete tiltak som røykelov og reklameforbud som har synlig effekt. Velger myndighetene å legge mest vekt på informasjonskampanjer, vil det på lengre sikt føre til at det er flest mennesker med lav utdanning som dør av røyking. Vi vil få et nytt sosialt skille i løpet av de neste 30 årene ved at sykehusene blir fylt opp av folk med lav utdanning. Blant de 230 000 nordmenn som vil dø av sykdommer som kan knyttes til røyking i løpet av de nærmeste 30 årene, vil det være uforholdsmessig mange fra lavere sosiale lag, sier Lund.

Doktoranden trekker også fram at informasjon lett kan bli stemplet som moralistisk og puritansk.

­ Fra 1920 og fram til midten av 1960-tallet sto religiøse grupper bak antitobakksforeningene. Siden den viktigste målgruppen for antirøykekampanjer er ungdom, kan det være en fordel å unngå stemplet som «puritansk religiøs» eller «fundamentalistisk røykemotstander».

Trenger flere felles symboler
Lund mener at vi trenger antropologiske undersøkelser som ser nærmere på hva ungdom egentlig ønsker å symbolisere ved at de røyker.

­ Hvis vi kunne finne noe som er felles for ungdom i den første fasen av deres røykekarriere, ville det være lettere å legge opp strate-gier for forebygging. Ved å avsløre det de ønsker å symbolisere, kan vi bevisstgjøre dem.

­ Skal vi samtidig sette røykerne i et dårlig lys?

­ Ikke røykeren, men selve akten.

I avhandlingen tar Lund for seg den idealtypiske røyker i dag. Han er skilt, arbeidsløs med kort utdanning, bosatt i Finnmark, og han er ingen nyskaper i sin omgangskrets. Ifølge Lund blir røykeren i dagens Norge ofte utstøtt og sett ned på av resten av befolkningen.

­ I dag er det etternølerne og folk som ikke er flinke nok til å ta til seg informasjon, som røyker. Dette har en sammenheng med at røyking er blitt et kunnskapsvalg, basert på vår viten om helseskadene.

­ Dine konklusjoner er med på å stigmatisere røykere.

­ Vi kan ikke benekte fakta som er empirisk grunnlagt. Vi må likevel være forsiktige med å prøve å tvinge folk til å slutte å røyke, ved hjelp av skrekkpropaganda og et strengt lovverk. Faren for irrasjonelle reaksjoner, ved at folk begynner å røyke på trass, er til stede.

­ Har ikke røyking også positive sosiale sider?

­ Det finnes mange positive sider ved røyking. Det er en handling som skaper sosial identitet og markerer et fellesskap. Røyking reduserer stress og kan fordrive angst.

­ Har du selv røykt?

­ På slutten av 1970-tallet røykte jeg Teddy, uten filter, innrømmer Lund. Med sin bakgrunn i sosiologi har han selvfølgelig en forklaring på hvorfor han handlet som han gjorde:

­ Jeg ønsket å markere tilhørighet til mine venner og samtidig avstand til de sossete «puse-røykerne» med filtersigaretter.

Trykket i Apollon nr. 6 - 1996