|
Ut fra kompliserte beregninger kan man
fastslå at det er en betydelig ulempe å løpe siste indre på 500-
meter skøyteløp. Under verdensmesterskapet i enkeltdistanser på
Lillehammer denne sesongen, og under de kommende olympiske
konkurransene, vil to løp avgjøre hvem som kan kalle seg verdens
raskeste skøyteløper. Tidligere har 500-meteren under OL blitt
avgjort med bare ett løp. Professor Nils Lid Hjort ved Matematisk
institutt har utført nøye beregninger, som er med på å forandre
kommende skøytekonkurranser.
Det er en fordel som tilsvarer
seks tidels sekund å løpe siste ytre, sier Hjort.
Han har sett på resultatene fra
sprint-VM de siste elleve årene. Her løper alle to 500-metre, slik
at det er mulig å sammenlikne de enkelte løperes resultater når
de har henholdsvis siste indre og siste ytre.
Jeg ønsket et så presist
resultat som mulig, basert på det begrensede materialet jeg hadde
til rådighet. Derfor ble beregningene kompliserte, forteller han.
Hjort har satt opp to sammenliknbare
modeller. For hvert løp inneholdt de tiden på den aktuelle
500-meteren, tiden fram til passering 100 meter, den enkelte løpers
nivå, fordelen/ulempen ved indre/ytre bane og en innlagt
usikkerhetsfaktor (statistisk varians).
Ut fra dette kunne vi fastslå med
95 prosent sikkerhet at det er en fordel å kunne løpe siste ytre,
sier han.
Sentrifugalkrefter
Hjort forklarer denne forskjellen med
sentrifugalkraften som sprinterne i indre bane i sterkest grad blir
utsatt for, fordi disse har mindre svingradius enn løperen i ytre
bane.
Hvis løperen veier 95 kg, og
farten er 55 km/t, vil mannen i indre bane ha ti kg mer å dra på,
sier Hjort. Han understreker imidlertid at løpere i siste ytre bane
ikke alltid har en fordel.
Jeg var selv til stede under VM i
Oslo i 1992. Der var det en kraftig vind på oppløpssiden, og det
var derfor en fordel å ha siste indre.
Hjort forteller at alle hans tall
gjelder mannlige løpere.
Kvinner er kroppslig noe
forskjellig, aerodynamisk sett. Dette er med på å forklare at
forskjellene er mindre betydningsfulle for kvinner enn for menn,
sier han. Sprintere av begge kjønn vil likevel løpe 500-meter to
ganger i kommende konkurranser.
fakta
Nils Lid Hjort brukte følgende formler
for å beregne fordelen ved å løpe siste ytre i 500-meter skøyteløp:
y1=a1+b1X1+/-0,5d+C+var1
y2=a2+b2X2+/-0,5d+C+var2
Her er y1 og y2
resultatet på 500- meter fra henholdsvis første og andre dag. aene
viser til forskjellen i vær og glid som innvirker på tidene de to
dagene. b-ene forteller hvor stor innflytelse tiden etter 100 meter
har for sluttiden. X-ene er passeringstid etter 100 meter. d-en
viser til ulempen ved å løpe siste indre. C-en viser til den
aktuelle løpers nivå, og var1 og var2 er den
statistiske variasjonen i sluttidene. Ut fra dette kunne Hjort se på
den gjennomsnittlige forskjellen eller gevinsten ved å løpe siste
ytre:
Y1-Y2= +/-0,06
sekunder + statistisk variasjon
Med 95 prosent sikkerhet kunne han
fastslå at løpere tjener i snitt mellom 0,032 og 0,098 sekunder på
å løpe siste ytre istedenfor siste indre.
Trykket i Apollon
nr. 6 - 1995 |