Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

HELSE: Informasjon og fokus på helse og sykdommer kan skape usikkerhet og unødvendig bekymringer hos både friske og syke mennesker, mener Stefán Hjörlefsson ved Institutt for samfunnsmedisin i Bergen.

– Med den viten vi har om sykdommer og de teknisk hjelpemidlene vi har i dag, kan også friske mennesker defineres som pasienter eller i det minste at de er i risikosonen for sykdommer, fordi de er bærere av risikofaktorer eller andre såkalte kroppslige feil. Vi er i dag sannsynligvis sprekere enn noen sinne, men samtidig føler vi oss mindre friske enn vi gjorde for noen tiår siden. 

Hyppige legebesøk
Likevel går vi oftere til legen enn noen gang før. 

– I tillegg eksisterer det stadig flere alternative behandlingsformer. Takket være helsesystemet blir folk fortalt at de er bærere av risiko. Denne kunnskapen kan imidlertid forvirre mer enn den klargjør, sier Hjörlefsson. Han mener derfor at legen har et spesielt ansvar når han formidler medisinsk informasjon til sine pasienter. 

– Det er vanlig å vurdere medisinsk kunnskap som nøytral og tenke at leger forholder seg rasjonelt til denne kunnskapen. Men det er viktig å ha klart for seg at folk vurderer kunnskap om seg selv på en subjektiv måte. 

Hindre sykdom
De aller fleste er enige om at helsevesenets hensikt er å bekjempe sykdommer, ut fra å kunne bedre folks helse. 

– Medisinens mål er best mulig helse hos flest mulig, som igjen skal bidra til det gode liv. Men helsevesenets midler kan komme i konflikt med dets mål. Det kan for eksempel være aktuelt å unnlate å behandle en kreftrammet person som blir rammet av lungebetennelse og slag. 

Hjörlefsson mener derfor at teoretisk kunnskap og det medisinske håndverket har en underordnet stilling i forhold til moral. Legen må i hvert enkelt tilfelle vurdere om behandling er til hjelp for pasienten. 

– Naturfagene står sterkt innenfor medisinen. Den vitenskapelige og tekniske kunnskapen kan dermed undergrave den sosiale, humanistiske og etiske kompetansen hos hver enkelt lege, sier Hjörlefsson. Han mener at vi handler for det meste som om vitenskapen har en privilegert tilgang til sannheten. 

– Naturfagene kan ikke styre folks ønsker og preferanser. Men normer og verdier blir forvist og marginalisert i en privatisert sfære, for subjektive meninger, og dermed også ofte undergravd og mistenkeliggjort. 

Kritisk til helsesektoren
Hjörlefsson setter også spørsmålstegn ved om den økende tilgangen til lege, fremmer vår helse og livskvalitet. 

– Det spørs om utviklingen av helsevesenet bare er et gode, sier han. Hjörlefsson stiller seg derfor kritisk til den enorme satsingen på helsesektoren i Norge, om dette er verdt de investerte milliardene og om de menneskelige kostnadene er for store. 

– Det er viktigere å leve sunt, enn å være på jakt etter risikofaktorer, fastslår Hjörlefsson. Hjörlefsson mener derfor at det en ulempe at det forskes så mye på uvanlige sykdommer, og at resultatene av denne forskningen markedsføres så tydelig. 

– Min erfaring er at denne informasjonen gjør det vanskelig for pasientene. Som lege ønsker jeg meg heller mot og styrke til å se at den tabletten vi har i dag er like god som den nyutviklede, i stedet for å oppdatere meg på ny kunnskap om behandlingsmetoder.

Trykket i Klassekampen 25. april 2002