|
Egil A. Wyller ønsker
å vise hvordan han klarer å forene den kristne tro og den
platoniske frie tanke i sin egen filosofi. (Foto: Ståle Skogstad)
Han har ikke tenkt å nyte tilværelsen
som pensjonist i fred og ro. En bokserie på i alt 20 bind fra
Wyllers hånd skal utgis de nærmeste årene. Fra klassisk gresk
kultur representert ved Orfeus, Sokrates og Platon, gjennom kristen
tradisjon fra Johannesevangeliet og Kierkegaard, og til Ibsen og
dagsaktuelle politiske betraktninger samler han sin tenkning i denne
henologiserien.
I forbindelse med Wyllers 70-årsdag
24. april i år ble den siste boken Konsentrasjon utgitt og
presentert ved en tre dagers markering ved Universitetet i Oslo.
Wyllers eget uttrykk henologi (gr. enhetstenkning) går som en rød
tråd gjennom hans liv, filosofi og forfatterskap. Prosjektet er å
forene Platons enhetsfilosofi og den kristne troen på enhet.
Brytningen mellom den kristne tro og den platonske frie tanke er
Wyllers store utfordring.
Jeg skiller mellom generell
enhetstenkning og en individuell, eksistensiell enhetstenkning. Den
individuelle er avhengig av den enkeltes religiøse ståsted, som
for meg personlig er forankret i den kristne tro. Noen godtar den
generelle og forkaster den individuelle andre har det omvendte ståstedet.
Svaret ligger i bøkene
I bokserien ønsker jeg å
vise og begrunne hvordan jeg godtar både den individuelle og
generelle enhetstenkning, sier Wyller, som for å parere eventuelle
spørsmål om hvordan han klarer å forene den kristne og platonske
enhetstenkning i sin egen filosofi.
Han forteller at målet med skriftserien er å avlegge rapport om
veien han har gått og resultatene han er kommet fram til etter 50
år.
Alt dette henger sammen i det jeg
har kalt henologi. Store deler av det kristne miljøet i Norge mener
at det ikke er fruktbart å arbeide med den generelle, filosofiske
enhetstenkning. Det er en avsporing og anstøtelig mot den kristne
tro. Det blir hevdet at den generelle enhetstenkning er en
abstraksjon som fjerner oppmerksomheten fra selve det kristne
mysteriet, bestående av mennesket og Jesus. Det norske
fagvitenskapelige miljøet har på den andre siden vanskelig for å
svelge det kristent eksistensielle ved min produksjon.
Det gode i islam
I Konsentrasjon belyser Wyller muslimers enhetstenkning, ut fra
kravet om respekt for andre troende:
«Islam er ikke å forstå som et
frafall fra jødedom og kristendom, det er ikke kjetteri, men en
selvstendig, med oss nær beslektet religion, som under navnet Allah
dyrker Gud. Vi burde kunne undres og gledes over at også denne
religion har sans for og hengiven dragning mot den hellighet som for
jøder og kristne hviler over Sions stad.»
Islam er de kommende generasjoners
store kulturelle problem. Det er derfor viktig å se stort på det.
De muslimske fundamentalistene er for tiden inne på en blindvei,
men det har også kristendommen vært ved blant annet tidligere
tiders heksebål og inkvisisjon. Vi fra den kristne kulturelle sfære
har vært igjennom de verste fundamentalistiske eksesser, og vi har
tatt oppgjør med disse strømningene og lært av historien. Det er
for eksempel allment akseptert i vår kultur at tankegangen om øye
for øye og tann for tann er en forkastelig framgangsmåte å
løse konflikter på, hevder Wyller.
Da vi har en erfaring som islam
ennå ikke har vært igjennom, har vi et ansvar for å hjelpe dem
til å finne fram til det gode i islam; gjøre dem til gode
representanter for sin egen religion.
Platon versus Hitler og Freud
Bokserien omfatter Wyllers presentasjon av Platon etter 50 års
studier av den greske filosofen.
Som attenåring, under krigen, ble
jeg fascinert av Platons kamp mot tyranniet, som hadde sine klare
paralleller til kampen mot Hitler og Stalin. På den tiden slukte
jeg hans filosofi rått også de tankene som ikke er så
sympatiske.
Wyller har senere satt spørsmålstegn
ved de totalitære tendensene i Platons filosofi.
Platon ser for seg et opplyst fåmannsvelde
av vise menn, men hvem skal avgjøre hvor visdommen sitter? Borgere
som setter seg opp mot lovverkets religiøse fundament, skal ifølge
Platon straffes med harde midler, landsforvisning og i ekstreme
tilfeller med dødsstraff. I vår tid har vi fått innsikt i hva
slike ensrettete samfunn kan føre med seg en innsikt som Platon
ikke hadde.
Hans demokratikritikk er likevel på
mange måter fruktbar. Han mener at det ensidige åpne samfunn fører
med seg en normoppløsning, som nettopp våre vestlige demokratier
lider under i vår tid, sier Wyller.
Wyller mener at Platons allmenne
prinsipptenkning utgjør en motvekt til Charles Darwin, Karl Marx og
Sigmund Freud hvor mennesket er et produkt av samfunn, arv og miljø.
Ut fra mitt grunnsyn er mennesket
et åndsvesen eller en plante med rot i himmelen, som Platon
sier. Den enkelte har en hellighet ved seg som ikke kan forklares
biologisk eller ut fra omverdenen. I den kristne tradisjonen innebærer
det at mennesket er skapt i Guds bilde og avspeiler dermed Gud i
sitt eget vesen. For mange som ikke er kristne, kan det også
avspeile seg en høyere åndelighet. Men uten noen form for
hellighet har man mistet sansen for seg selv som åndsvesen, hevder
Wyller.
- Intervjumani
Wyller er ikke udelt begeistret for å bli intervjuet om sine tanker
og sin filosofi. Han stiller seg kritisk til det han kaller for vår
tids intervjumani.
Et intervju reduseres raskt til en
filosofi light, der intervjuobjektets meninger er løsrevet
fra deres begrunnelse og de spørsmålsstillinger som gjorde
meningene filosofisk interessante. Leseren kan nøye seg med å lese
intervjuet, uten å søke videre etter dypere forståelse for det
som omtales.
Filosofiprofessoren hevder at
journalister ofte er ute etter å få ut ideer eller sterke meninger
som ellers skjuler seg i en bok, som forfatteren har strevd lenge
med å skrive.
Spørsmål om mine meninger om for
eksempel islam er det lite tilfredsstillende å svare på, da man
finner dette best uttrykt i mine bøker.
Mange vil se på intervjuet som en
forlengelse av den sokratiske dialogen, ved stadig å spørre etter
begrunnelser og utdypninger.
Det er en vesentlig forskjell
mellom den moderne intervjuformen og de sokratiske spørsmålene. I
den sokratiske dialogen er det et gjensidighetsforhold, hvor begge
parter vet at den andre snakker meningsfylt. Når man blir
intervjuet av journalister, kan man ikke vite om de har god nok
innsikt i det man snakker om. Den som blir intervjuet, må ta ansvar
for at både spørsmålene og svarene er meningsfylte. I den
sokratiske situasjonen vet man derimot at spørsmålene er presise
og stilt ut fra ekte interesse.
Et dialogisk menneske
Wyller har avsluttet sin læregjerning ved universitetet; den lille,
ivrige mannen med det store energioverskuddet vil ikke lenger
forelese for ex.phil.- og filosofistudenter.
Jeg har alltid vært et dialogisk menneske, selv om jeg kanskje
snakker studentene i senk når jeg får muligheter til det. Jeg vil
komme til å savne et forum for å uttrykke meg muntlig, men nå har
jeg på en annen side anledning til å konsentrere meg om min
produktivitet jeg kan avvise andres oppgaver med god
samvittighet.
Pietismen lever
Forskning og filosofi har vært Wyllers liv. Rik er han ikke blitt,
og de færreste med lang utdanning ville vært fornøyd med det
lille bøttekottet av et kontor han har fått låne av universitetet
i Niels Treschows hus.
Man blir ikke lærd uten å
forsake, og filosofien tar hele mennesket i sin besittelse. Jeg er
vant til å spinke og spare, og jeg spiste meg ikke mett før jeg
fylte 40. Jeg har ikke bil, jeg har lagt alt mitt økonomiske
overskudd i bøker, og i kalosjene har jeg alltid gått med hullete
sko. Min kone har trofast støttet meg, og nå til jubileet har hun
spandert noen prektige nye joggesko på meg, sier Wyller, som
bedyrer at skoene til og med er vanntette.
Henologisk skriftserie
Egil A. Wyllers bokserie er en samling av tidligere foredrag,
artikler og avisinnlegg som han nå bearbeider og sorterer. Seks bøker
er foreløpig utgitt.
-
- 1. Sangenes sang. Salomos høysang,
gjendiktet og åndshistorisk belyst.
2. Fra Orfeus til Euripides. Klassisk gresk åndsliv I.
3. Sokrates og filosofien i Athen. Klassisk gresk åndsliv II.
4. Platon I. Grunnvisjonen og det Skjønne.
5. Platon II. Det Gode og det Ene.
15. Konsentrasjon. Politiske erfaringer og innspill.
Trykket i Apollon
nr. 4/5 - 1995 |