Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

Usikre lojalitetsbånd mellom ledende politikere og de som forvalter naturen i Sørøst-Asia fører til kortsiktig utnyttelse av ressursene. Forsker Sjur Kasa sier at det viktigste resultatet av nedhugging av regnskogen i Indonesia, er at landets økonomi blir svekket på lang sikt.

Overforbruk av naturressursene er i ferd med å gjøre ubotelige skader i Sørøst-Asia. Parallelt med en voldsom økonomisk utvikling i løpet av de siste 30 årene har halvparten av skogene forsvunnet. 

Forurensningsproblemene er en trussel mot folks helse, og utkommet fra jordbruk og fiske er blitt dårligere. I tillegg er villdyrbestanden i området blitt redusert med over 70 prosent. En fortsatt økonomisk vekst og industrialisering fører området mot en miljøkatastrofe, som igjen kan føre til økonomisk ruin og få enorme sosiale konsekvenser.

Det er to typer miljøproblemer som truer Sørøst-Asia.

På den ene siden er det luft- og vannforurensning fra industri og bruk av kjemikaler i jordbruket.

På den andre siden er det overforbruk og feilbruk av skog og andre naturressurser, med blant annet jorderosjon og skogbranner som resultat. I Indonesia er det i løpet av det siste halve året brutt ut flere store skogbranner som har kostet menneskeliv.

Kortsiktighet
Forskere ved Universitetet i Oslo mener at mye av grunnen til Sørøst-Asias miljøproblemer ligger i de korrupte politiske systemene og en kortsiktig ressursutnyttelse. Usikkerheten og redselen for å miste privilegier hindrer en langsiktig planlegging til beste for kommende generasjoner.

- I Sørøst-Asia går som regel fordelingen av ressurser og privilegier etter lojalitetsbånd til sentrale politikere, sier Sjur Kasa.

Han er forsker ved Senter for internasjonal klima- og miljøforskning (CICERO) ved Universitetet i Oslo, og arbeider med en avhandling om skogpolitikk i Brasil og Indonesia. Kasas prosjekt Globalisation, transnational environmental mobilisation and forest policies: Brazil and Indonesia in crisis er støttet av Norges forskningsråds forskningsprogram Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør.

- Problemet er at de nevnte lojalitetsbåndene til politikere kan være svært usikre og kortsiktige, sier Kasa.

- Statskupp eller brutte bånd kan føre til at man mister sine tidligere privilegier. Dermed er det viktig å høste ut mest mulig så lenge man har tilgang til ressursene.

Eneveldig tyranni
Morten Bøås mener at det er nødvendig med demokratisering for å kunne løse miljøproblemene i Sørøst-Asia. Bøås er forsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo og er postdok-stipendiat i et prosjekt om internasjonale forhandlinger.

Prosjektet Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development: The CANDID-project er støttet av Forskningsrådet gjennom programmet Det multilaterale systemet på utviklingsområdet.

- Av landene i Sørøst-Asia er Indonesia, som i flere tiår ble styrt av et korrupt tyranni, blitt hardest rammet av miljøproblemene, sier Bøås.

- Men myndighetene i Filippinene, hvor demokratiseringsprosessen er kommet lenger, har vært flinkere til å ta vare på naturen. I det sistnevnte landet er det vanskeligere å få innvilget spesialkonsesjoner i forhold til forurensning og rovdrift på naturen. I et demokrati kan ikke-statlige organisasjoner og en fri presse sette søkelys på korrupsjon, økonomisk kriminalitet og unødvendige miljøødeleggelser.

- Kan ta tid
Bøås mener likevel ikke at Vesten bør forsøke å presse gjennom politiske reformer i Sørøst-Asia.

- I Afrika har Vesten prøvd å tvinge demokratiske styringsformer på de ulike landene. Dermed får ikke innbyggerne selv eierskapsfølelse til disse politiske systemene, og de fungerer derfor ikke på en tilfredsstillende måte. De demokratiske systemene må skapes nasjonalt, slik det for eksempel er gjort i Norge, og dette kan ta tid.

- Hvordan blir miljøproblemene påvirket av slike finanskriser som Sørøst-Asia og Latin-Amerika har opplevd de siste årene?

- Den kan ha en positiv effekt ved at den økonomiske veksten blir dempet og utbyttingen av ressursene blir redusert, svarer Bøås. Men han frykter også at finanskriser kan ha en negativ effekt, ved at landene vil forsøke å eksportere seg ut av problemene, og dermed vil presset på naturen øke ytterligere.

Utviklingsbanker
Bøås forsker spesielt på hvordan den afrikanske og asiatiske utviklingsbanken forholder seg til miljøødeleggelser.

- Spørsmål om korrupsjonen er vanskelig å ta opp til diskusjon i Den asiatiske utviklingsbanken. I likhet med andre utviklingsbanker har også denne banken retningslinjer som sier at den ikke skal blande seg inn i politiske forhold, forteller Bøås.

Sjur Kasa tilføyer at de internasjonale bankene likevel blander seg inn i lands indre anliggender ved at de premierer liberalistisk økonomi, og at de ønsker å bryte ned hindringer for fri konkurranse. Han frykter at de økonomiske reformer som er et resultat av at Verdensbanken har vært inne og pekt på ineffektivitet og handelsmonopoler i Indonesia, vil kun føre til at monopolene går over på andre hender.

Svekket økonomi
Kasa har heller ikke tro på at Indonesias utstrakte utnytting av de store skogene vil hjelpe landet økonomisk på lengre sikt.

- Selv om Indonesia har fått et mer demokratisk styresett, er det fortsatt mye korrupsjon i landet, særlig på lokalt og regionalt nivå. Den sentrale styringen har blitt svakere, og regjeringen og provinsene har fortsatt ingen langsiktige strategier for å utnytte ressursene på miljøvennlig vis. Måten regnskogene blir ødelagt på, gir kun en liten del av befolkningen kortsiktige gevinster. Det viktigste resultatet av nedhuggingen for tømmer og plantasjer er at mange områder i Indonesia får svekket sitt grunnlaget for en langsiktig økonomisk utvikling.

Positive følger
Professor Jan Hesselberg ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi mener imidlertid at det også finnes positive følger av at naturressursene i Indonesia blir utnyttet. Les mer om dette i artikkelen Nødvendig med industrialisering

Dette intervjuet er også publisert på forskning.no 10.10.02
* Intervjuet er skrevet på oppdrag fra Norges forskningsråd