Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

– Forskere på tropesykdommer må spørre seg hvorfor deres forskning ikke blir brukt til å skape livsviktige medisiner for det fattige flertallet av verdens befolkning. Forskere må være med på å skape debatt om dette og legge press på politikere, sier nordmannen som i dag er øverste sjef for Leger Uten Grenser.

– I dag blir medisiner forhandlet med som en hvilken som helst annen vare. Dette vanskeliggjør utvikling og produksjon av medisiner som ikke blir etterspurt av kjøpesterke grupper. Det virker som rike lands behov for medisiner mot hjerte- og karsykdommer blir prioritert, fremfor forskning som kan redde menneskeliv i fattige land. Morten Rostrup har selv skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom stress og hjerte- og karsykdommer. Han har derfor stor forståelse for at det er lett å bli fanget av fascinasjonen for forskningen i seg selv. - Men det er likevel viktig å se seg selv som er del av samfunnet, sier han.

– Forskerne som studerer ulike parasitter som gir tropesykdommer, må spørre seg selv om det er noe i deres forskning som kan anvendes og om det er mulig å gå videre og utvikle medisiner på grunnlag av den grunnforskningen de har gjort.

Rostrup mener også de som bevilger penger til medisinsk forskning må se på hvordan de prioriterer mellom forskning på sykdommer som rammer den fattige delen av Jordens befolkning og sykdommer som er mer vanlig i vestlige land.

Livsfarlig medisin
På grunn av mangelfull utvikling av medisiner er, Leger Uten Grenser tvunget til å bruke medikamenter som ble utviklet rett etter andre verdenskrig når de behandler pasienter med sovesyke en sykdom som er vanlig i mange fattige land.

– Vi er nødt til å bruke medisiner som inneholder arsenikk.Det fører til at mellom fem og ti prosent av de som blir behandlet mot sovesyke dør på grunn av denne medisinen. I tillegg har denne medisinen mange andre bivirkninger og parasitten blir mer og mer motstandsdyktig .

Fem hundre tusen mennesker er i dag rammet av sovesyke, og rundt 60 millioner de fleste i Afrika sør for Sahara - er truet av sykdommen. Sammen med tropesykdommene malaria og kala azar, dreper sovesyke flere millioner mennesker hvert år.

Mye god forskning
Rostrup forteller at det internasjonalt blir gjort mye god grunnforskning på sovesyke og andre sykdommer som smittes ved parasitter.

– Dette er interessante sykdommer for forskerne, som forskningsobjekter. Det har blant annet ført til at alle genene i malariaparasitten er kartlagt. Men det er et stort gap frem til utvikling av medisiner, som kunne hjelpe de menneskene som er utsatt for disse parasittene. Bare 16 nye medisiner mot tropesykdommer og tuberkulose er utviklet de siste 25 årene.

Kunnskapen finnes, men den politiske og økonomiske viljen er fraværende. Dette henger sammen med at den farmasøytiske industrien ikke finner markedsinteresser for slike medisiner.

Nytt initiativ
Leger uten grenser ønsker derfor å ta initiativ til en verdensomfattende ikke-kommersiell forskningsenhet for å utvikle medikamenter til å bekjempe tropesykdommer.

– Her må den medisinske ekspertisen og den farmasøytiske industrien være med, samtidig som behovet hos de fattige settes i sentrum. Det må ikke være den farmasøytiske industrien eller forskerne som skal bestemme hva det skal forskes på, men agendaen må styres av det reelle behovet for medisiner. Denne enheten må derfor motta offentlig støtte fra ulike regjeringer, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken.

– Hvorfor skulle den farmasøytiske industrien være interessert i å være med på dette?

– Flere bedrifter vil nok ønske å delta for å vise at de også har et sosialt engasjement. Samtidig representerer opinionen et økende press etter hvert som disse forholdene blir kjent.

– Hvem skal ha rettighetene til medisinene som produseres?

– Det er et juridisk spørsmål, som vi må diskutere videre med forskere og institusjoner som er med på å utvikle medisinene. Hovedpoenget må være at medisinene prises slik at de fattigste kan bruke dem. I tillegg til utvikling av medisiner, må vi også se på hvordan vi kan bruke medisinene i flyktningleire og blant andre som har en ustabil livssituasjon. Her kan det være nødvendig å utvikle enklere og kortere behandlingsmetoder, presiserer Rostrup.

– Den farmasøytske industrien er redd for at blant annet aids- medisin fra fattige land kan bli smuglet tilbake til de rike landene.

– Det er en dårlig unnskyldning. Store deler av medisinene på de illegale markedene har ofte ingen effekt og kan være skadelige, slik at pasienter i rike land ikke vil ta sjansen på å bruke disse. I tillegg blir aids-behandling dekket av det offentlige i de fleste rike land. Dermed vil det ikke være noe marked for slike smuglervarer.

Frykt for patentsystemet
Rostrup tror heller at legemiddelindustriens motstand ligger i frykten for at patentsystemet kan bli pulverisert.

– Vi har sett dette tydelig i enkeltsaker, der noen land har startet produksjon av patenterte medisiner av hensyn til folkehelsen. Blant annet har Brasil startet produksjon av hiv/aids-medisiner. Og Sør-Afrika har nå mulighet til å importere billig kopimedisiner fra India og Brasil, etter at 39 legemiddeselskaper trakk seg fra saken de hadde anlagt i fjor. Det foreligger imidlertid nå, etter møtet i Verdens Handelsorganisasjon i fjor høst, internasjonale avtaler som åpner for både produksjon i krisetilfeller og muligheter for parallellimport.

– Er det riktig å bruke bistandspenger til å produsere medisiner?

– Ja, det er det, svarer Rostrup kontant og henviser blant annet til en fersk rapport fra WHO, laget av den verdenskjente økonomen Jeffrey Sachs.

– Det har tidligere vært hevdet at fattigdom er årsaken til problemene innefor helsevesenet og utdanningssystemet. Det var tro på at hvis man bare ble kvitt fattigdommen, ville det andre komme etter. Men flere og flere innser at helse og utdanning er forutsetning for å bekjempe fattigdom. I det sørlige Afrika er dette ekstremt tydelig når aids dreper lærere, helsearbeidere og andre som driver samfunnet fremover. I utviklingsperspektiv er utvikling av medisiner og effektiv behandling derfor ekstremt viktig.

Les mer om Leger Uten Grenser og om kampanjen for bedre tilgang til medisiner på http://www.leger-uten-grenser.no

Publisert i Forskningsetikk nr. 2 - 2002