Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål

- I dag er det ingen som representerer Roma-folket i internasjonale fora, sier Delia Grigore fra Roma-senteret for offentlig politikk Aven Amentza i Romania. Hun fremhever at de som er utsatt for rasistiske holdninger må delta i beslutningsprosesser – både lokalt og internasjonalt.

Egen nasjon
På lang sikt arbeider Roma-folket for en ikke-territorial nasjon, som kan ha en fast representant i FN.

- Dette er en langsiktig drøm, som bør være mulig å oppnå, sier Grigore.

- Vi trenger en ny definisjon av nasjon som også kan inkludere folk som lever innenfor flere ulike statsgrenser. Vi har sett at enkelte områder innenfor nasjonalstater har fått autonomt selvstyre. En videre utvikling kan være å anerkjenne nasjoner på tvers av landegrensene.

- Det er på tide at vi redefinerer begrepet nasjon og kommer videre fra hvordan det ble definert på 1800-tallet. I dag er det kun NGO-representanter som representerer oss i internasjonale sammenhenger, og det er nærmest å regne som ingenting, sier Grigore.

Innflytelse
Grigores aktive lobbyinnsats har likevel ført til at noen av det hun kjemper for har kommet inn i diskusjonen i forhold til det offisielle dokumentet som skal sluttforhandles under FN-konferansen mot rasisme i september.

Med utgangspunkt i FNs komité for eliminering av rasistisk diskriminering (CERD) vil blant annet følgende forslag bli diskutert:

"Verdenskonferansen anbefaler stater å inkludere i deres periodiske rapporter, på en passende form, data om Roma-samfunn innenfor deres egen jurisdiksjon, inkludert statistisk data om Roma-deltakelse i politisk liv og om deres økonomiske, sosiale og kulturelle situasjon." (Vår oversettelse)

Fargerike klær
For Grigore og for Roma-folkets kamp er deres identitet viktig. Under debatten på FN-konferansene er Grigore lett synlig med sine fargerike klær, svarte skinnvest og knallrøde tørkle på hodet.

- Som andre minoriteter innenfor dominerende kulturer er kampen for å bevare egen identitet viktig. Hvordan denne identiteten skal bevares i et moderne samfunn blir derfor en utfordring, spesielt for ungdom. Men det viktige er at de har muligheter til å ta et valg, uten at de blir møtt med negative sanksjoner hvis de velger å markere sin tilhørighet til for eksempel Roma-kulturen. Men her er ikke lover og deklarasjoner nok. Hvis de ikke blir satt i verk på en god måte, er vi like langt, sier Grigore.

Grigore anerkjenner likevel at Roma-kulturen også må forandre seg i det moderne samfunner.

- Vi må også forandre oss. Men vi må finne en måte å forandre oss på uten å miste vår egen identitet.

Faglig tyngde
Mens hun sniker seg mellom benkeradene for å snakke med de offisielle delegate i grå dresser fra ulike land blir hun alltid gjenkjent. Og med sine faglige tyngde og relevante argumentasjon blir hun mottatt med stor respekt. Til tross for sine 29 år har hun lang erfaring fra politisks arbeid, og hun underviser i antropologi med vekt på Roma-kultur ved universitetet i Bucuresti.

- Det viktigste for oss er at det blir vedtatt lover som fordømmer rasisme mot Roma-folket og andre minoriteter. Det er samtidig viktig at de som blir berørt av rasisme er med på å utforme disse lovene. De må bli mer en rådspurt, men virkelig delta i utformingen av lovene, sier Grigore.

Hun forteller at de har foreslått at det i Romania bør opprettes en egen ombudsmann for rasisme.

- Vi arbeider med dette forslaget i Romania, men ideen kan også overføres til andre land.

Mer en lover og regler
Grigore tror ikke at lover, avtaler og reguleringer er nok for å stoppe rasismen.

- Vi må endre de rasistiske holdningen hos politiet, lærere og andre sentrale aktører i samfunnet. Gjennom utdannelsen må barne få respekt for sin egen kultur, sier Grigore. Men hun legger til at også andre må lære å sette pris på Roma-kulturen.

Under forberedelsesmøte til FN-konferansen mot rasisme blir det diskutert hvilket uttrykk som skal brukes om minoritetskulturer. Grigore liker ikke bruken av ordene akseptere og tolerere. Hun mener derimot at representanter fra majorotetskulturen og mundighetene bør og skal sette pris på (enjoy) og anererkjenne Roma-kulturen og andre minoritetskulturer.

- Myndighetene må derfor sette i gang tiltak som aktivt fremmer alternative kulturer, i skolen, på universiteter, i departementer og andre steder.

Trykt i Klassekampen mai 2001

Les mer om romani-folket