|
Vi skulle ønske at
Norge våget å mene noe om de kontroversielle
temaene som blir diskutert i forkant av konferansen,
men det har de ikke gjort. Spørsmålet er om dette
er politisk taktikk eller manglende prioritering av
konferansen, sier Slydal.
I dag møtes representanter for alle verdens land i
Genève for å forhandle frem en handlingsplan og
erklæring til FN-konferansen mot rasisme. Det er
meningen at disse dokumentene skal være sluttført
i løpet av dette møtet som varer frem til 10.
August.
Hva slags type erstatning eller unnskyldning som
skal gis etter tidligere tiders kolonialisering og
slavehandel er blant de vanskeligste temaene i
debatten. USA truer med å boikotte konferansen hvis
økonomisk erstatning for tidligere tiders slavehold
og -handel blir et av diskusjonstemaene.
- Moralsk riktig
Slydal fastslår at det er moralsk og prinsipielt
riktig å ta et oppgjør med fortiden med en form
for beklagelse eller unnskyldning for kolonialismen
og slaveriet.
- Men heller ikke her har Norge kommet med noen
kreative innspill som kunne ført debatten videre,
sier den politiske rådgiveren for Amnesty
International i Norge. Hun deltar på møtet i Genève
som representant for det norske NGO-gruppen, som
koordineres av Antirasistisk Senter.
Slydal fremhever at
historisk kompensasjon ikke må gå på bekostning
av andre viktige tema.
- Det viktigste er å finne frem til ordninger som
kan være med på å bekjempe rasismen i dag og
fremover, sier hun.
Alternativer
Nadeem Butt, leder for Antirasistisk Senter, viser
til at det finnes alternative måter å gi
kompensasjon.
- FN-konferansen mot rasisme bør derfor vedta å
opprette en arbeidsgruppe som kan se på hvordan
verdenssamfunnet kan rette opp litt av de skadene
kolonialisering og slavehandel har påført Afrika
og afrikanere, foreslår Butt.
- Kompensasjonen kan bestå av å bygge opp
kunnskapsbaser, styrke forskning og utdanningen på
området, sier Butt. På denne måten kan flere få
kunnskap om tidligere tiders slavehandel og
kolonialisme, og det kan dokumenteres klarere
hvordan disse overgrepene har betydning for levevilkårene
for afrikanere i dag.
I USA har mange afrikanere fremhevet at de ikke er
interessert i finansiell kompensasjon.
- For dem er det viktigere at de skal få likeverdig
tilgang til det offentlige liv, utdannelse, arbeid
og deltakelse i samfunnet.
Det har blitt foreslått av flere å opprette et
fond som kan brukes til forskning og utdanning.
Penger fra dette fondet kunne også vært brukt til
å bygge opp bedre juridiske systemer. På denne måten
kan de som tilhører grupper som historisk sett har
vært utsatt for undertrykkelse få en mer
rettferdig behandling ved blant annet lettere
tilgang til advokater.
Kastesystemet i India
Butt fremhever at utdannelse og kunnskap er viktig
for å bekjempe rasisme i forhold til andre grupper.
Han nevner spesielt kastesystemet i India.
- En langsiktig strategi med bevisstgjøring,
kunnskap og utdannelse kan være med på å fjerne
en dypt urettferdig og ødeleggende samfunnssystem,
som India og andre land har i dag.
Som Slydal, er heller ikke Butt imponert over Norges
innsats.
- Det virker som om Norge er mer opptatt av å
fremheve sin innsats for samene i Norge, enn å
finne konkrete løsninger på hvordan man kan bli
kvitt rasismen, sier Butt.
Retten til land og vann
Selv om Norge flagger urfolksaken høyt, har de vært
tilbakeholdene med å si noe om urfolks rett til
land og vann.
- Dette kan jo slå tilbake på norske interesser
for mineraler på Finnmarksvidda, sier Slydal
lakonisk.
Publisert i
Klassekampen august 2001
|