Øystein L. Pedersen om media og globale spørsmål [Hjem]  Intervjuer og reportasjer om globale spørsmål
Bøker
... om media  
... om globale spørsmål  
Intervjuer, reportasjer
... om media  
... om globale spørsmål --------

Kronikker, kommentarer
... om media
... om globale spørsmål
Forelesninger, foredrag
... om media/kommunikasjon
Øystein L. Pedersen:
... Arbeidserfaring
... Utdannelse
... CV
Faglige artikler
Linker
Europa sviktet Afrika - igjen

De endelige dokumentene fra FN-konferansen mot rasisme er nesten identiske med EU sine opprinnelige posisjoner.
Etter at USA og Israel forsvant ut bakveien for en uke siden, sto EU igjen for å forsvare Vestens interesser på FN-konferansen mot rasisme. Og det har de klart med glans.
På overtid steg viljen til kompromisser hos EUs motstandere. Dermed kunne alle godta tekstene til handlingsplan og erklæring fra konferansen. Også på de to mest kontroversielle temaene. Dette har vært Israels politikk overfor palestinerne og erstatning eller unnskyldning for tidligere tiders slavehandel og kolonialisering.

EU gikk med på å godta at det burde gis en unnskyldning for tidligere tiders slavehandel og kolonialisering. Men prisen for denne unnskyldningen var meget høy. Betingelsen for verdenssamfunnets unnskyldning var nemlig at Afrika sier fra seg alle økonomiske krav knyttet til disse historiske ugjerningene.

Redd for krav
EU har under hele konferansen vært uvillig til å inkludere en unnskyldning i dokumentene fra konferansen. Unionen var redd for at en slik unnskyldning kunne åpne for en rekke rettssaker med påfølgende erstatningskrav for tidligere tiders overgrep. Men i utformingen av den endelige teksten er dette unngått.

- Slik teksten er utformet nå, kan dette ikke føre til noen juridiske konsekevnser, sier Belgias utenriksminister Koen Vervaeke på vegne av EU.

Norge enig
Å tilbakevise erstatning for slavedrift og kolonialisering er også i tråd med den norske delegasjonens posisjoner under FN-konferansen. Norsk politikk var at det skulle unngås å trekkes direkte koblinger mellom historiske fenomener og håndtering av dagens utfordringer.

Det vil si at planer for utviklingshjelp, markedsadgang og annet som kan være til fordel for afrikanske land ikke skal knyttes til fortiden eller at noen land skal forfordeles på grunn av tidligere tiders ugjerninger.

Lovlig slavedrift!
Ved å inkludere en unnskyldning i dokumentene, ble det samtidig tilbakevist å innrømme at den historiske slavedriften var en forbrytelse mot menneskeheten. Også har vant EU frem med sitt synspunkt om at kun moderne slavedrift kan kalles en forbrytelse mot menneskeheten, da den trans-atlantiske slavedriften var juridisk sett lovlig i sin tid!

Lederen for den afrikanske blokken under konferansen sa at dokumentene fra konferansen ikke ble slik de hadde forventet.

- Vi kan ikke si at vi er tilfredse med det endelige resultatet, sa Eugene Gasana. Han la imidlertid diplomatisk til at det viktigste er at det har skapt et grunnlag for det videre arbeid mot rasisme.

Ikke kritikk av Israel
I den endelige teksten fra FN-konferansen mot rasisme finnes det ingen direkte kritikk av Israel og deres politikk overfor palestinere. Det blir imidlertid erkjent palestinernes rett til selvbestemmelse og uttrykt bekymring over deres vanskelige tilstand under fremmes okkupasjon. Arabiske representanter er selvsagt skuffet over at kritikken mot Israel har blitt nedtonet på denne måten. Men EU fikk det som de ville, og USA og Israel kan langt på vei si seg fornøyd.

Til tross for de mange kompromisser og den utvannetede teksten, finnes det enkelte viktige elementer i tekstene fra FN-konferansen. Dette gjelder første og fremst i forhold til flyktninger og minoriteters rettigheter.

Hvert enkelt land blir oppfordret til å sette i gang tiltak for å bekjempe rasisme i politiet og rasismesaker skal etterforskes på en forsvarlig måte. Det blir også vist til at politikere ikke bruke retorikk som kan bygge opp om fordommer mot enkelte grupper og at menneskerettigheter bør inngå som en del av undervisningen i den obligatoriske skolen.

Fokus på rasisme
- Denne konferansen har bidratt til ytterligere fokus på rasismen, sier Subramonia Ananthakrishnan, styremedlem i Antirasistisk Senter. Han har fungert som NGO-rådgiver for den norske delegasjonen under konferansen.

- Mange grupper har sluppet til og fortalt om hvordan rasismen fungerer i ulike samfunn. Selv om ikke alt dette ble tatt med i tekstene fra konferansen, var dette med å skape en debatt om rasismens mange avskygginger. Denne konferansen har derfor vært en inspirasjon for det videre arbeidet mot rasisme, sier Ananthakrishnan.

Publisert i Klassekampen september 2001

  oysteinlp@hivolda.no, tlf: 95 17 10 56 - 70 07 50 68