Kronikker, kommentarer
... om media  
... om globale spørsmål -------

Hvis det ikke reageres sterkere og raskere enn det gjøres i dag, kan vi oppleve nok et rasistisk mord i Norge.

Alle de tre dømte har hatt tilknytning til det nazistiske miljøet i Norge. To av dem sier selv at det var dette miljøet som reddet dem ut av en mistrøstig tilværelse og ga dem ny selvrespekt. Barn som opplever fraværende foreldre, mobbing og rusproblemer trenger støtte fra andre voksne mennesker. Men der barnevernet sviktet, sto nazistiske bander klare til å ta vare på dem og forme dem i sitt bilde.

De nazistiske miljøene ønsker å fremstå som trygge og tøffe hvor samhold og lojalitet er sentrale dyder. I deres egen propaganda blir selvsagt de indre stridighetene, forvirringen og dumskapen oversett. Det er derfor viktig at denne propagandaen ikke for stå alene og uimotsagt. Dette er nemlig den nazistiske propagandaen som gjør enkelte forvirrede sjeler til drapsmenn. Propagandaen har både en rekrutterende effekt og den kan legitimere rasistisk vold. Dette er de to viktigste grunnene til at det bør innføres et sterkere forbud mot rasistisk og nazistisk propaganda.

Kriminell virksomhet
Drapet på Holmlia i slutten av januar i fjor viste altfor tydelig sammenhengen mellom nazistisk propaganda og kriminell virksomhet. De dømte kom direkte fra fest hvor hatmusikk var sentralt og rommene var fulle av nazisymboler. Dette har utvilsomt vært med på å bygge opp stemningen for å reise ut og gjøre noe i praksis, «å ta en utlending». 

Det er ikke ønskelig med forbud mot noen type organisasjoner. Men paragraf 135 A i Straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen, må håndheves sterkere enn det gjøres i dag. Den nevnte paragrafen sikter til rasistiske ytringer og ytringer som oppfordrer til rasistisk virksomhet. Jeg mener derfor at også bruken av nazistiske og rasistiske symboler bør anses som straffbart. 

Det er fortsatt svært vanskelig å få anmeldt og straffet noen for brudd på paragraf 135A. I en rapport fra Senter mot etnisk diskriminering blir det fastslått at «politiet dels ikke vil motta anmeldelser for overtredelser av straffelovens diskrimineringsbestemmelser, og dels at disse ikke undergis den samme etterforskning som andre typer straffesaker». 

Dette blir bekreftet av Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI), som har lagt frem en rapport som ser på Norge spesielt.

I den samme undersøkelsen retter ECRI også et kritisk søkelys på at det kreves at politiet eller påtalemyndighetene må bevise at en handling har en rasistisk hensikt, og ikke bare en rasistisk konsekvens. I tillegg skal den rasistiske handlingen eller ytringen skje i offentlighet for å kunne straffes. ECRI konkluderer derfor med at terskelen for å bli straffet etter paragraf 135 A ligger svært høyt. ECRI anser dette dermed også som et problem for politiets og påtalemyndighetenes tillit i ulike minoritetsgrupper.

Internett
Nazistenes viktigste midler for rekruttering er rasistisk propaganda og hemningsløse fyllefester. Internettsider, salg av hatmusikk og et nytt klubbhus har vært med på å lokke nye ungdommer til de nazistiske miljøene, hvor veien til en kriminell løpebane er kort. Etter at Bootboys etablerte «fritidsklubben» Club 22 på Eidsvoll i høst har vi observert ungdom som vi tidligere ikke har sett i tilknytning til det nazistiske miljøet. Dette viser at deres propaganda også har en rekrutterende effekt. 

Club 22 kan lett utvikle seg til et rottereir for norske, kriminelle nazister. For å hindre dette, må enkelte mennesker forbys å oppholde seg i og rundt denne bygningen. Dette kan gjøres med å vise til den såkalte Oppholdsforbudsparagrafen (§222 i Straffeloven).

I juni i fjor offentliggjorde Antirasistisk Senter, i samarbeid med Magasinet Monitor, rapporten «Blind på høyre øye?». Denne rapporten setter søkelys på politiets og rettsvesenets håndtering av rasismesaker i tiden etter drapet på Holmlia. En gjennomgang av saker som har gått for retten etter drapet, viser at vi neppe kan snakke om noe tidsskille etter den tragiske hendelsen i begynnelsen av året – til tross for fagre løfter fra ledende politikere. 

Aktiviteten blant norske nazister har vært noe lavere det siste året, enn de to forutgående. Dette skyldes flere faktorer. For det første er flere sentrale aktører fengslet, og soner til dels lange dommer. En annen faktor er den isolasjon og avstandtagen miljøene er blitt utsatt for etter den sterkt negative oppmerksomheten de har fått i kjølvannet av en lang rekke forbrytelser.

Kan skje igjen
Drapet på Benjamin Hermansen ble en vekker for hele Norge i forhold til at disse gruppene står for noe mer enn uskyldige guttestreker. Spesielt for politiet burde dette ha vært en advarsel om at det burde settes i gang en hardere linje overfor medlemmene i disse organisasjonene og deres propaganda.

Antirasistiske organisasjoner har lenge advart om at nazistenes aktivitet kunne føre til noe tragisk, uten å ha bli hørt. De har blant annet krevd sterkere vurdering av varetektsfengsling etter rasistisk vold. Dette er særs viktig når de dømte har tilknytning til nazistiske organisasjoner, hvor faren for gjentagelse er spesielt stor. Alle de tre som nå er dømt for mordet på Benjamin Hermansen, ble arrestert kun åtte uker før det tragiske Holmliadrapet, etter knivstikking av en pakistansk mann i Oslo. Ingen av dem ble varetektsfengslet. 

Det er også viktig å peke på betydningen av forebyggende arbeid, både på skoler og ikke minst i form av gode og vidtfavnende fritidstiltak for ungdom. Det er dypt bekymringsfullt at man nå flere steder i hovedstaden foreslår vidtgående nedskjæringer i disse tilbudene. I denne situasjonen må politikere heller vise besinnelse og fremsynthet.

Alt dette handler om å hindre nazistenes utfoldelse og deres rekruttering av nye medlemmer, for å kunne begrense rasisme og rasistisk vold i Norge. Hvis det ikke reageres sterkere og raskere enn det gjøres i dag, kan vi oppleve nok et rasistisk mord i Norge. Nazistene er bevæpnet, men de vet ikke alltid hvor grensen går mellom ufarlig risping og dødelige stikk.

Trykt som kronikk i Klassekampen 3. juni 2002