Kronikker, kommentarer
... om media ------------------
... om globale spørsmål

Ambisjonene er ganske forskjellige. Dagens forskning kommer ut annen hver uke og har et kritisk blikk på forskningen, iberegnet økonomiske, politiske og samfunnmessige forhold. Mens forskning.no preges mer av å presentere underlige forskningsresultater for å skape interesse for forskning hos journalister og Hvermansen.

Dagens Forskning holder gjennomgående en meget høy kvalitet. Satsningsområdene er journalistisk virksomhet på forskningsverden, lange (interessante) artikler fra forskere og en rekke bokanmeldelser av bøker fra inn- og utland. Bøkene er stort sett anmeldt av erfarne forskere fra ulike svenske institusjoner.

De eksterne bidragsyterne har ikke alltid like god tak på formidlingsformen, men blant de mange spaltemillimeterne de får boltre seg i, vil de fleste finne mye spennende. Avisen har samlet sammen gode og erfarne journalister til nyhets- og reportasjestoffet. Og dette blir dekket etter vanlige journalistiske kriterier.

Målsetningen for avisen er innen et par år å bli det akademiske og intellektuelle Sveriges hovedorgan, men vil neppe ha det store nedslagsfeltet utenfor akademikernes rekker. Selv om fokuset i avisen er svensk, finnes også mye stoff fra en europeisk sammenheng. Mange (nordmenn) som interesserer seg for feltet vil nok ha stor glede av Dagens forskning.

forskning.no har et helt annet program og mål. Det er de store norske forskningsinstitusjonene, med Norges forskningsråd i spissen, som står bak initiativet, for å få "økt oppmerksomhet om forskning og mer forståelse for forskningens betydning for samfunnet". De skriver selv på sine egne sider at "først når forskningsstoffet er like selvfølgelig del av en norsk avisside som et oppslag om Mette-Marits onkel, kan vi begynne å si oss fornøyd".

Men er det den mest perverterte sosietetsjournalistikken forskningsstoffet skal konkurrere med? Overskrifter som "Vil ha mer sex-prat", "Alkohol - venn eller fiende", "Gjør brødmaten barn nærsynte?", "Gulrøtter tåler ikke stress", "Bli frisk av iskrem" tyder nettopp på dét. Mange av artiklene er nettopp om pussige oppdagelser, som passer godt inn som notiser i aviser som har en vell av sider de må fylle hver eneste dag. På det feltet synes forskning.no å ha nådd langt på kort tid.

Dermed faller forskning.no mellom to stoler: Dette er ikke kritisk forskningsjournalistikk. Det er heller ikke god forskningsformidling, som gir økt forståelse for forskningens betydning for samfunnet. Sakene blir ikke satt inn i en sammenheng, politisk, økonomisk eller sosiologisk. Og eksterne linker til andre nettsteder, for dypere og bedre informasjon, er nesten helt fraværende fra sidene.

Det finnes selvsagt unntak, men så lenge de artige sakene dominerer, vil sidene tiltrekke folk som er ute etter å lese om disse små-pussige forskernes laden og gjøren. De mer seriøse artiklene kan derfor bli vanskelig å oppdage. I tillegg er noen av artiklene fra forskning.no sine egne journalister ganske uforståelige for folk som ikke har grunnfag i kjemi eller biologi.

Publisert i Forskningsetikk nr. 2. - 2002 og på Norges forskningsetiske komiteers hjemmeside.

Siden denne artiklen ble skrevet har imidlertid forskning.no forbedret seg betraktelig, mens Dagens forskning gikk konkurs etter et drøyt års virksomhet.