|
I siste nummer av
Journalisten [nr. 6 - 2005] blir det fastslått i overskrift og
ingress at gullalderen er over for løssalgsavisene og de må belage
seg på magrere tider. Desperate forsøk med mer kjendis- og
forbrukerjournalistikk hjelper tydeligvis ikke, når deres egne
nettaviser er først ute med nyhetene – og papirversjonen blir
lest 15-16 timer etter deadline. De fleste kjøper nemlig avis i
kiosk på vei hjem fra arbeid. Da hjelper det lite at forsidene
skriker etter dem som går forbi hele dagen og mugner i sine egne
parodiske banaliteter i fete fonter.
IJ-forsker Sigurd Høst
tror ikke løssalgsavisene kan finne en oppskrift som bringer dem
tilbake til rekordopplagene fra 1994. Jeg er derimot ikke like
pessimistisk på vegne av de tidligere mediene for politisk debatt.
Men det må tas noe drastiske grep!
For det første: Kjøperne
bør tilbys ferskvare. Avisen bør komme direkte fra trykkeriet når
folk er klare for å ta i mot produktet. Med siste deadline klokken
12 på ettermiddagen, klar for trykkeriet klokken ett og klar for
utkjøring klokken to, kan leserne stille seg i kø foran kiosken
klokken tre på ettermiddagen for å lese damens Jens siste spark
til den sittende regjeringen. Debatten er satt! Og ettermiddagens og
kveldens sendinger i radio og TV må følge opp med forsvar fra dem
som har blitt angrepet. Dermed slipper avisene å bruke tid, krefter
og forsider på hvorfor Jensemann har dametekke og annen uvesentlig
personlighetsfokusering.
Ved å benytte
lokale trykkerier rundt omkring i landet, vil potensielt hele Norges
befolkning kunne sette seg inn i de siste og viktigste utspillene
fra sentrale politikere. Samtidig kan avisene gi bakgrunnsstoff,
analyser og kommentarer fra dyktige hoder utenfor politikken. Dermed
setter avisen dagsorden og gir leserene muligheter til å fordype
seg i det aktuelle emnet, før debatten raser videre i etermediene
utover kvelden.
Hvis VG, som
landets største avis, følger disse linjene, får de helt sikkert
med seg de viktigste politiske aktørene. Men hvis ikke VG tar opp
hansken, er dette en mulighet for Dagbladets papirutgave til å
spise seg inn på VGs overlegne salg.
De politiske
strategene vil se at VG, eventuelt Dagbladet, er det beste stedet
for å komme med nye politiske utspill. Her blir forslaget behandlet
seriøst og gitt plass, slik at leserne kan sette seg inn i saken og
motstanderne blir utfordret i andre medier ut over kvelden, langs
med Dagsnytt 18, nyheten på TV2 og NRK og videre inn i de
respektive debattprogrammene.
I tillegg til de
(strategiske) politiske utspillene, må selvsagt avisens
journalister jobbe frem egne saker og avsløringer, som tvinger aktører
i politikken, næringslivet og kulturlivet til å svare og gi sine
synspunkter.
I dag kan vi ofte
fortløpende lese hva som vil stå i den kommende papirutgaven. Det
vil si at de fleste nyhetene som blir produsert for papiravisene
blir brukt på nettet og mister dermed sin nyhetsverdi. Det er
dermed ikke rart at de store nettavisene i dag går med overskudd og
papiravisene mister sine lesere. Papiravisene må derfor kreve noe
tilbake fra sine digitale brødre! Her er mitt forslag til
gjengjeldelse, med utgangspunkt i det jeg har skrevet ovenfor:
En halv time før
avisen er ute og klar for salg brukes halve skjermbildet på
nettavisene til å selge dagens papirutgave. En faksimile av dagens
forside forteller om de viktigste sakene, og da gjerne ut fra dagens
tankegang: en politisk, en kulturell, en kjendissak, en forbrukersak
og én om sport/fotball. Under denne faksimilen kan det også føyes
til: ”Les også i dagens VG” med fem nye overskrifter og
ingresser. Denne salgsplakaten kan ligge på nettsiden frem til
klokken seks, da også hele sakene slippes i nettavisen.
På denne måten
kan løssalgsavisene vinne tilbake sin viktige posisjon i
offentligheten og i det norske demokratiet, som de historisk sett
tidligere har hatt. Samtidig som de kan gi den politiske debatten og
demokratiske innsikten tilbake til sine lesere, som igjen vil gi større
interesse for politiske spørsmål og debatter. Dermed er
mulighetene for nye rekordopplag for de politisk orienterte løssalgsavisene
innen rekkevidde!
Trur eg.
Øystein L. Pedersen
Lektor ved Høgskulen i Volda
Dette
innlegget var trykt i Journalisten
22. april 2005
|